Gå til årstall: 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011

Medlemsmøtene i Trondheim Astronomiske Forening arrangeres i samarbeid med Autronica Astronomiske Forening. Det er gratis bevertning på møtene.

1998

29. Januar - Årsmøte GalAksen.

16. Februar - Arbeidsmøte; ny giv må til for at GalAksen skal komme i gang igjen etter en rolig periode.

16. Mars - Vårens Stjernebilder (Ø. Kristiansen, GalAksen) og Teleskoper og Teleskoptyper (B. Andresen, GalAksen). En omfattende artikkel fra BA's foredrag finner du her. Denne artikkelen burde være et godt utgangspunkt for de som lurer på hva slags teleskop de skal kjøpe.

20. April - Stjerners fødsel, liv og død (Prof. Erlend Østgård, Fysisk Institutt, NTNU).

26. Mai - Arbeidsmøte om hvordan møtene har fungert og observatorieplanene.

10. September - The origin of matter in the Universe (Prof. K. Rummukainen, Finland). Møtereferat.

5. Oktober - Arbeidsmøte om utskilling av eksterne medlemmer i en ny forening (TAF- blir født). Møtereferat.

15. Oktober - Planck satellitten og hva den kan fortelle oss om fundamentale kosmoligiske spørsmål (Prof. Per Barth Lilje, Institutt for Teoretisk Astrofysikk, Oslo). Se også her for en grundig gjennomgang av foredraget inklusiv flere lenker. Møtereferat.

11. November - Video fra Voyager + Dobbeltstjerner og multiple stjerner (Ø. Kristiansen, TAF). Oppsummering av hovedforedraget foreligger ikke. Møtereferat.

Ekstraordinær generalforsamling (10. desember) - Variable stjerner (B. Andresen, TAF). Oppsummering av foredraget foreligger ikke. Møtereferat.

1999

27. Januar. En reise på stjernehimmelen og i Gresk mytologi (B. Andresen, TAF). Møtereferat.

16. Februar. Romteleskopet (Hubble SpaceTelescope) og fremtidens teleskop (R. Høyer-Hansen, TAF). Møtereferat.

18. Mars. Solsystemet (A. Nausthaug, TAF). Det var også en grundig omtale av Orion på dette møtet (B. Andresen)
Generalforsamling (22. April). Amatørastronomens gleder og utfordringer (T. Jacobsson, TAF). Møtereferat.

26. Mai. Muligheter for liv og kommunikasjon i Universet ? (Prof. E. Østgaard, Fysisk Institutt, NTNU). Møtereferat.

16. September. Meteoritter og leting etter slike (Birger Andresen, TAF). I tillegg : Rapporter fra solformørkelsem og etablering av Observasjonskomité.

28. Oktober i Autronicahallen kl. 19³⁰ -21³⁰. Månen - en voldsom historie og sporene vi kan se (Ø. Kristiansen, TAF). I tillegg forbereder vi oss til Leonidene 17. november. Møtereferat.

23. November i Autronicahallen kl. 19³⁰ -21³⁰. Astrofotografering (Thomas Jacobsson & Roald Høyer Hansen, TAF). I tillegg blir det rapport fra Leonidene. Møtereferat.

6. Desember i Autronicahallen kl. 19³⁰ -21³⁰. Mysteriet i Rødal og Stordalen (Arnulf Løken, UFO Norge). Løken viser også video fra TAFs leting etter en meteoritt i Feren i september. Møtereferat.

2000

Tirsdag 25. Januar kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Novaer - En stjerne blusser opp (B. Andresen, TAF). Møtereferat.

Torsdag 24. Februar kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Galakser - Langt der ute i det fjerne (E. Jensen, TAF). Møtereferat.

Tirsdag 21. Mars kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Spektralanalyse og strålingslovene (Prof. Erlend Østgård, Fysisk Institutt, NTNU Lade). Møtereferat.

Mandag 10. April kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hva hobbyastronomer kan  bidra med i vitenskapens tjeneste (Bjørn Håkon Granslo, Leder Norsk Astronomisk Selskap). Granslo informerer også generelt om Norsk Astronomisk Selskaps virksomhet. Møtereferat.

Onsdag 12. April kl 19⁰⁰ i Kjel 2 på Gløshaugen . Åpent møte i Norsk Astronautisk Forening. Stjerners fødsel, liv og død (Prof. Erlend Østgård, Institutt for Fysikk, NTNU) og Introduksjon til kunstig liv (førsteamanuensis Keith Downing, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU). Downing kommer til å snakke engelsk). Østgård foredrag ble forøvrig også holdt for TAF 20. april 1998.

Onsdag 26. April kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling og medlemsmøte. Foredrag om Sola (B. Andresen, TAF) etter Generalforsamlingen. Møtereferat.

Onsdag 24. Mai kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Jorda - En presentasjon i et astronomisk og geologisk perspektiv (T. Bjerkgård, TAF). Møtereferat.

Mandag 11. September kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hvordan finne frem på stjernehimmelen, og noen fine objekter (B. Andresen, TAF). Møtereferat.

Tirsdag 17. Oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ (Flyttet fra 10. oktober !!!) i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Observasjonsteknikker (T. Bjerkgård, TAF). Møtereferat.

Torsdag 16. November kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ (Flyttet fra 15. november !!!) i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kosmologi i rask utvikling (Ø. Kristiansen, TAF). Også dra vi kanskje rett ut for å se etter Leonider etter møtet. Møtereferat.

Torsdag 7. Desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Valg av teleskop (T. Jacobsson, TAF). Møtereferat.

2001

Tirsdag 23. Januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim.  Diskusjonsmøte. Vi diskuterer hva TAF skal holde på med i tiden fremover, og hva slags utstyr vi skal anskaffe oss. Kom og si din mening !! Innledning ved Birger Andresen (TAF). Møtereferat.

Onsdag 21. Februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Avstander i solsystemet og i universet. (Foredragsholder ikke endelig bekreftet). Møtereferat.

Torsdag 22. Mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mitt liv som hobbyastronom. (Theodor Abrahamsen, Hamar). Abrahamsen er en av nestorene i norsk amatørastronomi. Han har mye spennende å fortelle om. Møtereferat.

Onsdag 18. April kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling. Og det blir vel noe faglig også. Møtereferat.

Mandag 14. Mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mulighetene for bemannede romferder til Mars. (Trond Erik Hillestad, Namnå). Hillestad er redaktør av "Astronomi", som er tidsskriftet til Norsk Astronomisk Selskap (NAS). Han har også vært formann i NAS. Foredraget blir temmelig likt det som ble holdt på den nasjonale astronomikongressen i Stavanger høsten 2000. Møtereferat.

Torsdag 13. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Himmelkoordinater og bruk av teleskopets innstillingssirkler (T. Bjerkgård, TAF). Andre ting : Vi planlegger bruk av observatoriet og tur til f.eks. Harestua. Møtereferat.

Onsdag 10. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Stjerners utvikling (Hertzsprung- Russel diagram) (B. Andresen, TAF). Møtereferat.

Torsdag 15. november kl. 19³⁰ - 21³⁰ på Vitensenteret i Kongens gt 1, Trondheim sentrum (i det gamle bygget til Norges Bank, ved siden av Frimurerlosjen, rett over gata for sørsiden av Folkebilbioteket). Mytologi på stjernehimmelen - visning i Vitensenterets planetarium (ved Guide fra Vitensenteret). Andre ting : Vi forbereder oss til Leonidene. Møtereferat.

Tirsdag 11. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Lysbilde/Video/Diskusjonskveld (diverse personer bidrar). Vi planlegger blant annet vårsesongen.

Det kan bli ekstra møter dersom interessante foredragsholdere blir tilgjengelig pga. fredagskollokviene på Fysikk, NTNU - Gløshaugen. Møtereferat.

2002

Mandag 21. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Melkeveien - vår egen galakse (Terje Bjerkgård, TAF). Vår egen galakse; Melkeveien; er liten i den store sammenhengen, men akk så enormt allikevel. Møtereferat.

Onsdag 13. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Digital planetfotografering (Erlend Langsrud, TAF). Erlend forteller oss om hemmelighetene bak de oppsiktsvekkende gode bildene som tas med denne teknikken. Møtereferat.

Torsdag 14. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Jupiter og dens måner (Birger Andresen, TAF). Sammendrag : Jupiter er Solsystemets største planet. Den har til alle tider fascinert mennesket. Overraskelsen var stor da Gallileo Gallilei i 1610 oppdaget Jupiters fire største måner. Senere ble lyshastigheten nøyaktig bestemt for første gang ved hjelp av Jupiters måner. Den røde flekken og skybeltene har i en årrekke gledet hobbyastronomer og pirret vår   nysgjerrighet. Vår kunnskap har økt enormt etter at diverse romsonder ble sendt til planeten. Og Jupiter overrasker fremdeles; i 1994 var vi vitner til at komet Shoemaker-Levy 9 kolliderte med planeten, og nylig oppdaget man aktive vulkaner og isbelagte områder på Jupiters måner. Møtereferat.

Fredag 12. april kl. 18⁰⁰ - 21⁰⁰ (Merk starttid og sted) på Høgskolen i Sør-Trøndelag, Gunnerus gt. 1, Trondheim. Inngang vis a vis 'Gnist Tapir' fra den store parkeringsplassen på østsiden av Høgskolebygget dvs. mot Sverresgate eller sånn omtrent i retning mot Nidarosdomen som ligger ca. 100-200 meter unna). Vær presis siden vi må ha dørvakt. I tilfelle krise ring Herman Ranes på 90 11 17 78(m).   Generalforsamling. Faglig innslag : Gammaglimt - en fare for livet på Jorden (18⁰⁰ - 19³⁰) (Knut Jørgen Røed Ødegaard, Leder i Norsk Astronomisk Selskap og doktorgradstipendiat i Stjerneutviklingsgruppen på Institutt for Teoretisk Astrofysikk  ved Universitetet i Oslo med gammaglimt som en viktig del av fagfeltet). Sammendrag : Gammaglimt skyldes de voldsomste eksplosjonene i Universet i dag. De er en potensiell fare for livet på Jorden og kan ha hatt betydning både for dannelsen av Solsystemet og for tidligere tiders massedød på Jorden. Et område av rommet på størrelse med Oslo stråler, i en kort periode, like kraftig som hele resten av Universet til sammen! Farlige gammaglimt kan trolig varsles. I dag kan amatørastronomer være med å utforske de første stjernene i verdensrommet ved hjelp av gammaglimt og den norske gammaglimtkampanjen. Møtereferat.

Knut Jørgens foredrag er popularisert slik at også vi uten spesielle kunnskaper skal kunne følge med. Foredraget blir på ca. 45 minutter. Det er satt av ca. 30 minutter til diskusjon siden dette temaet erfaringsvis engasjerer sterkt. Deretter blir det kaffe og mat før det formelle rundt generalforsamlingen starter ca. kl. 19³⁰. NB : Knut Jørgen holder også foredrag på NTNU samme dag kl. 14:15 - 15:00 om Kosmiske katastrofer og gammaglimt. Dette pleier å være åpne forelesninger, slik at folk også kan høre på disse dersom det er plass utover NTNU personell og studenter. Vi kommer tilbake med detaljer senere.

Onsdag 22. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Tidligste liv på Jorda (Aivo Lepland, TAF). Aivo forteller oss om hvordan livet oppstod på Jorda. Det blir nok også noen spekulasjoner om liv andre steder i Solsystemet.

Det kan bli ekstra møter dersom interessante foredragsholdere blir tilgjengelig pga. fredagskollokviene på Fysikk, NTNU - Gløshaugen. Møtereferat.

Torsdag 5. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Sola - vår nærmeste stjerne (Terje Bjerkgård, TAF). Sola er mye mer enn en lysende kule på himmelen. Vi får et lite inntrykk av dette når vi observerer solflekkene med hobbyteleskoper. Med spesialutstyr fra satellitter får vi innblikk i en dramatisk virkelighet som overgår de flestes fantasi og fatteevne. Møtereferat.

Onsdag 9. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. **** NB !!! Endring **** Vi har dessverre måttet endre hovedforedrag på dette møtet. Kriseløsningen blir : Hvordan finne frem til stjernebilder og noen flotte objekter på himmelen (Birger Andresen, TAF). Foredraget kommer til å handle om hvordan vi finner frem på stjernehimmelen, både til stjernebilder og til noen av de flotteste objektene vi kan se med små og moderat store amatørkikkerter. Dette er en litt modifisert versjon av det foredraget som ble holdt 11. september 2000. Møtereferat.

Torsdag 14. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Smålegemer i solsystemet - Kometer, Meteorer og asteroider  (Birger Andresen, TAF). De fleste har sett stjerneskudd, mange har sett kometer og noen har sett noen av de utallige asteroidene som vandrer rundt i Solsystemet. Nå skal vi lære mer om hva disse objektene er. Møtereferat.

Tirsdag 10. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hobbyastronomi med enkle midler (Albin Kristiansen og Tom Reidar Henriksen, TAF). To hobbyastronomer fra Stjørdal forteller hvordan man kommer i gang med hobbyastronomi og hva vi kan observere med små kikkerter. Møtereferat.

2003

Torsdag 23. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Saturn - Hva vet vi om denne planeten, og hvilke planer har vi for videre utforskning ? (Eivind Wahl, TAF). Stikkord : Fysiske fakta (størrelser, avstander, ringer, måner etc.), utforskning vha romsonder (Voyager og Cassini-Huygens). Møtereferat.

Onsdag 19. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Masseoverføring til kompakte stjerner og sorte hull (Nils Erland Leinebø Haugen, Stipendiant, NTNU Fysikk). Sammendrag : Da den første kvasaren ble oppdaget i 1963 var det lenge et uløst mysterium hvordan et så lite objekt kunne stråle ut så utrolig mye energi. Man har senere funnet ut at dette skyldest at masse blir "spist" av et supermassivt sort hull i sentrum av en galakse. Et slikt kompakt legeme er i stand til å gjøre om opptil 42% av hvilemasse energien til innfallende materie til ren energi. Møtereferat.

Tirsdag 25. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kjøpe teleskop ? (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Når man skal kjøpe teleskop, må man gjøre et valg. Det finnes mange ulike typer og merker og velge mellom, og hvilket vil passe min interesse og min lommebok best slik at jeg blir fornøyd? Foredraget fokuserer på hvilke avveininger man må gjøre og forsøker å gjøre valget enklere ved å gi en viss teknisk bakgrunn i hvordan ulike teleskop virker, hva man kan forvente å se i dem, vurdering av kvalitet, samt hvilken prisklasse de ulike modellene ligger i. Møtereferat.

Torsdag 24 april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kl. 20¹⁵ - 21³⁰ : Generalforsamling. Kl. 19⁰⁰ - 20¹⁵ : Foredrag om Stjernehimmelen sett fra andre stjerner (Stein O. Wasbø, TAF). Beskrivelse : Stein har lastet ned posisjonsdata i tre dimensjoner for stjerner fra internett, og laget et program som f.eks. viser hvordan stjernebildene ser ut fra andre stjerner. Hvilket stjernebilde havner f.eks. Sola i hvis vi er på Alfa Centauri ? Eller hvordan ser himmelen ut fra Deneb ? Eller kanskje du lurer på hvordan stjernene fordeler seg i rommet rundt oss ?

Onsdag 21. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Lysbildekveld. Beskrivelse : Vi samler sammen våre beste lysbilder og ser på dem og diskuterer. Møtereferat.

Torsdag 28. august kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mars - Den røde planet (Erlend Langsrud, TAF). Stikkord : Mars vil komme nærmere Jorda enn på 60.000 år og vil også være hovedtema på TAF's fellestur, og dette foredraget av Erlend vil gi en fin introduksjon Møtereferat.

Fredag 19. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ på NTNU-Gløshaugen, auditorium B041.   Digital astrofoto (Carsten Arnholm, NAS). Arnholm har fått til de utroligste bilder med sine modifiserte webkameraer, og han vil på dette møtet røpe sine hemmeligheter for oss. Vi får blant annet se imponerende Mars-bilder fra Arnholms Spaniatur i høst. Fredag ble valgt siden dette gav lavest reiseutgifter og mest behagelig tur for Arnholm. Møtelokalet blir derfor på NTNU, nærmere bestemt auditorium B041 i Bergbygget (Metallurgi/Bergavdelingen) på Gløshaugen (Alfred Getz vei 2). Se lenk ovenfor. På Carsten Arnholms hjemmesider kan dere beundre hva han har fått til: http://arnholm.org Møtereferat.

Onsdag 22. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Stjernetesting - et redskap for å måle optisk kvalitet (Tom Reidar Henriksen, TAF). Stjernetesting er amatørens viktigste redskap for å kvalitetssikre optikk. Teknikken handler om å skru en sterk stjerne ved høy forstørrelse ut av fokus begge veier. Det man da ser i okularet inneholder viktig informasjon om teleskopets optiske system. Foredraget gir en kort innføring i denne teknikken.

Mandag 17. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim : Kosmologi etter WMAP satellitten (Ole Petter Dybvik, TAF). Først 400 000 år etter Big Bang ble universet gjennomsiktig, stråling av fra denne perioden har vært vanskelig å studere, men nye sonder har gjort jobben mulig. De mest nøyaktige målingene er nylig gjort med WMAP satellitten, og de første resultatene, som gir svar på noen fundamentale kosmologiske spørsmål, ble presentert i februar. Møtereferat.

Tirsdag 9. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Variable stjerner - Hobbyastronomens domene (Birger Andresen, TAF). Variable stjerner er stjerner som regelmessig eller uregelmessig endrer lysstyrken. Perioden (gjennomsnittig tid mellom to maksimum) og amplituden (forskjellen mellom maksimal og minimal lysstyrke) er svært forskjellige. De mest ekstreme er de svært sjeldne supernovaene og hypernovaene, mens enkelte grupper av variable stjerner innholder tusenvis av stjerner som er synlige med middels store hobbyteleskop. Mange er synlige med bare øyet. Profesjonelle astronomer har ikke tid til å observere mange av disse tusenvis av variable stjernene. Det er derimot ikke noe problem fordi hobbyastronomer, uten annet utstyr enn kanskje en kikkert, lett kan gjøre jobben for dem slik at de profesjonelle astronomene i stedet kan konsentrere seg om å forstå hva som skjer på disse svært spennende stjernene. Foredraget gir en oversikt over noen av de viktigste gruppene av variable stjerner og forklarer hvordan vitenskapelig nyttige observasjoner av variable stjerner kan gjøres. Andresen gjorde 785 observasjoner av 55 forskjellige variable stjerner i 2002. Lyskurver fra noen av disse blir vist.

2004

Torsdag 22. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hvite dverger og nøytronstjerner: Eksotiske reisemål i Universet (prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag : En stjerne som brenner ut, ender enten som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et svart hull, avhengig av hvor stor masse den har. Hvis vi holder svarte hull utenfor (i dette foredraget), så byr hvite dverger og nøytronstjerner på noen av de mest ekstreme forholdene som finnes noe sted i universet, med sterke gravitasjonsfelt, stor materietetthet, og til dels ekstremt sterke magnetfelt og elektriske felt. Jeg vil prøve å gi en liten ide om hvilke forhold den som vil besøke en slik kompakt stjerne, må være forberedt på å møte. Møtereferat.

Tirsdag 17. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Deep Sky - Objekter og observasjoner (Terje Bjerkgård, TAF) Stikkord : Hva er egentlig "Deep Sky" objekter ? Inndeling i forskjellige objekttyper og eksempler på disse. Katalogisering av "Deep Sky" objekter. Naturen til og dannelsen av de forskjellige objekttypene. Teleskoptyper og observasjoner av de forskjellige objektene. Observasjons- og fotograferingsteknikker. Møtereferat.

Torsdag 18. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Månen - et oversett paradis for amatøren  (Tom Reidar Henriksen, TAF). Introduksjon: Månen er ofte et oversett objekt på himmelen blant amatørastronomer, og også noen ganger direkte uønsket pga. sin voldsomme lysstyrke. Likevel er Månen vår aller nærmeste klode som tilbyr et vell av detaljer. Med et godt måneatlas og et hvilket som helst teleskop kan man lett glemme resten av himmelen og bare være oppslukt av all detaljrikdommen som kommer tilsyne i okularet. Og siden Månen kontinuerlig endrer fase, er den "ny" hver kveld. Grenselinja mellom dag- og nattsiden, også kalt terminator, gir fantastiske tredimensjonale utsnitt av formasjonene. Et fenomen kalt librasjon gjør det også mulig å se nesten 60% av måneoverflata. Månen er dessuten svært velegnet til å fotografere for nybegynnere i astrofoto.

Onsdag 21. april kl. 19⁰⁰ - 22⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hvordan observere kometer (Bjørn Håkon Granslo, Norsk Astronomisk Selskap). __NB__ : Generalforsamling TAF kl. 19⁰⁰ - 22⁰⁰.  Sammendrag av foredraget til Granslo : Observasjoner av kometer er et av arbeidsfeltene innen astronomien hvor lekfolk kan levere bidrag av vitenskaplig nytteverdi. Slike studier, som kan utføres visuelt, fotografisk eller med omfatter astrometri (nøyaktige posisjonsmålinger), samt kvalitative og kvantitative observasjoner av kometenes fysiske struktur beskrives. Foruten dette vil det bli gitt en oversikt over kometer og hvordan de de navngis og klassifiseres.

Tirsdag 25. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Venus - Skjønnhetens og kjærlighetens gudinne? (Eivind Wahl, TAF). Vi ser litt nærmere på planet nr. 2 i solsystemet, og hvilken betydning den har hatt for astronomien.

Torsdag 26. august kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Workshop: Optisk utstyr til observasjon og fotografering (ledes av Stein O. Wasbø, TAF). Sammendrag : Før astro-sesongen starter for alvor kan det være greit å diskutere hvordan vi skal få mest ut at det utstyret vi har, eller kanskje få tips til hva man bør satse på av evt. nytt utstyr. Workshopen er delt i to deler: En presentasjonsdel og en utstillings/diskusjonsdel. I presentasjonsdelen av møtet blir det presentasjon av utvalgte emner - se egen side. Under utstillingsdelen blir det litt mat og drikke, mens vi ser på teleskoper, monteringer, okularer og evt. smarte løsninger. Ta med eget utstyr hvis du har anledning! Møtereferat.

Onsdag 22. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Nøytronstjerner: Eksotiske reisemål i Universet (prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag : En stjerne som brenner ut, ender enten som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et svart hull, avhengig av hvor stor masse den har. Hvis vi holder svarte hull utenfor (i dette foredraget), så byr hvite dverger og nøytronstjerner på noen av de mest ekstreme forholdene som finnes noe sted i universet, med sterke gravitasjonsfelt, stor materietetthet, og til dels ekstremt sterke magnetfelt og elektriske felt. Foredraget er en fortsettelse av det pr. 22. januar i år hvor vi gikk gjennom hvite dverger, og vi avslutter denne gang med nøytronstjerner.

Onsdag 27. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Jupiter - storebror i solsystemet (Thomas Jacobsson, TAF). Sammendrag : Vi ser nærmere på planeten Jupiter.

Onsdag 17. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mørk materie mysteriet (Ole Petter Dybvig, NTNU og TAF). Sammendrag : I moderne kosmologi tror man at universet består av mye "mørk materie" i tillegg til vanlig materie. Foredraget vil gå inn på hvorfor vi tror det finnes mørk materie, hva denne typen materie kan være for noe, og diverse eksperimenter som blir utført nå for å finne mørk materie som passerer jorden.

Torsdag 9. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Atmosfærisk turbulens: Hva er det, og hvordan redusere dens virkning? (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Atmosfærisk turbulens er noe alle amatørastronomer sliter med. Antall "perfekte" observasjonskvelder i året hvor luften står stille er neimen ikke mange. Ved å analysere hvordan turbulensen påvirker bildedannelsen i teleskopet, er det utviklet en teknologi kalt adaptiv optikk som praktisk talt eliminerer effekten av turbulensen. Slike systemer fås kjøpt også for amatører, men er dyre. Amatøren kan imidlertid gjøre enkle tiltak for å motvirke turbulens ved å tilpasse lysåpning og forstørrelse til de rådende forhold, samt at webkameraer og digitale filmkameraer i realiteten tilbyr en førsteklasses adaptiv optikk for planetfotografering.

2005

Tirsdag 18. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade I Trondheim. Lysekko (av Agnar Ødegård, TAF). Sammendrag : Lysekko kan oppstå i kombinasjon med alle astronomiske objekter som varierer i lysstyrke. I tillegg til å være rivaliserende vakre sammenlignet med planetariske tåker, har lysekko også en meget stor vitenskapelig verdi. Vi skal se litt på lysekko fra Supernova 1987a, som er det nærmeste supernova i moderne tid, og V838 Mon, som er en nova som viser et spesielt vakkert lysekko. Vi skal også se litt på den vitenskapelige verdien og fremtidige muligheter denne relativt ukjente effekten kan gi oss.

Tirsdag 22. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Gass- og støvtåker: fødestuer for stjerner og planeter (av Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag : Stjerner dannes ved at tåker av gass og støv trekker seg sammen. Noen tåker er dannet ved at massive stjerner er tilintetgjort i supernova-eksplosjoner, mens andre har vært der siden Universets begynnelse. Vårt solsystem og livet her på Jorda er dannet fra en gasståke anriket på tyngre elementer skapt i supernova-eksplosjoner.  Det er flere typer tåker: noen lyser selv, andre ser vi fordi stjerner lyser dem opp, mens atter andre er mørke. Støv- og gasståkene er også blant de vakreste objektene på himmelen, spesielt når de blir fotografert. Imidlertid er mange vanskelige å observere, men kan likevel sees i små teleskoper med lave forstørrelser. Filtre som slipper gjennom bare tåkelyset er et godt hjelpemiddel til å se dem siden det gjør at de framheves mot himmelbakgrunnen.

Tirsdag 29. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Exoplaneter: fremmede verdener (av Stein O. Wasbø, TAF). Sammendrag : I vår egen galakse Melkeveien finnes det kanskje så mange som 200-300 milliarder stjerner. Inntil for få år siden visste man ikke om det fantes andre planeter enn de 9 vi kjenner rundt vår egen sol. Det er bare på jorda vi vet at det finnes liv. Fra den første exoplaneten ble oppdaget i 1995 hadde man fram til januar 2004 oppdaget 105 planeter som kretset rundt tilsammen 91 stjerner. Det siste året er det oppdaget mer enn 30 nye planeter rundt andre stjerner enn vår egen sol, og det rapporteres stadig om nye oppdagelser. De fleste av disse planetene er store gasskjemper. Den minste av de som til nå er oppdaget har omtrent samme masse som Neptun, mens den største er mer enn 13 ganger tyngre enn Jupiter. Rundt stjernen Ypsilon Andromeda har man funnet tre planeter. Er det grunnlag for liv på noen av disse planetene? Foredraget vil gå gjennom ulike metoder for oppdagelse av exoplaneter, vise hvordan planeter er blitt oppdaget, og hvordan amatørastronomer med litt ekstrautstyr kan være med på å oppdage nye planeter. Møtereferat.

Tirsdag 19. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Piggyback- fotografering (av Erlend Langsrud, TAF). __NB__ : Generalforsamling TAF kl. 20⁰⁰ - 21³⁰.  Sammendrag : Piggyback-fotografering innebærer at man fotograferer stjernehimmelen med speilreflekskamera gjennom en vanlig kameralinse. Kameraet er montert på et ekvatorialmontert teleskop med motordrev for å kompensere for himmelrotasjonen. Ssammenlignet med fotografering gjennom teleskopet er det enkelt å ta gode deep-sky bilder med denne metoden. Man trenger ikke å investere i mye dyrt utstyr. Selv billige kameralinser kan gi skarpe stjerneavbildninger over store felt.

Torsdag 12. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Vårt stellare nabolag (av Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Fokus innen astronomi har gjerne vært på de helt nære objekter (solsystemet), eller svært fjerne objekter (stjernehoper, galakser, eksotisk materie). Men bortsett fra å vite at Proxima Centauri er vår nærmeste stjerne utenom Sola, vet kanskje ikke de fleste hva som befinner seg like i vårt stellare nabolag. Hvis vi engang klarer å gjennomføre interstellare reiser, hva er det egentlig som finnes på menyen der ute? Foredraget vil være en gjennomgang av fakta om de stjernesystemene vi kjenner innenfor ca. 15 lysår.

Torsdag 25. august kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hertzsprung-Russell diagrammet og stjerners utvikling (Birger Andresen, TAF). Sammendrag : I Hertzsprung-Russell diagrammet plottes stjerners farge / spektralklasse langs den horisontale aksen og deres totale energiutstråling langs den vertikale aksen med logaritmisk skala. Det viser seg da at de aller fleste stjernene ender opp på en relativt rett linje på skrå i diagrammet, mens resten klumper seg sammen i visse områder. Dette avslører svært mye om stjerners utvikling. De store linjene rundt dette beskrives i foredraget.

Tirsdag 20. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Reise til stjernene ? (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Menneskeheten er godt i gang med å utforske planetene i solsystemet, og vi har til og med aktive sonder som nærmer seg Heliopausen og snart for alvor vil tre inn i det interstellare rom (Voyager 1 og 2). Drømmen om interstellare reiser har i flere årtier preget moderne science fiction med bl.a. filmer og serier som Star Wars og Star Trek. Men distansen til nærmeste stjerne er imidlertid så enorm at det krever signifikante kvantesprang innen fysikk og teknologi for å bringe reisetiden ned til et akseptabelt nivå (dvs. innenfor en generasjon). NASA's Jet Propulsion Laboratory tar utfordringen på alvor og forsker på en del eksotiske framdriftsteknologier og ideer. Foredraget gir en kort oversikt over eksisterende framdriftsteknologi, samt forsøker å kartlegge fremtidige teknologier man kjenner til og forsker på pr. i dag.

Fredag 21. oktober kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i auditorium B1, Bergavdelingen NTNU, Alfred Getz vei 2.  Vårt verdensbilde ved tusenårsskiftet (Prof. Øyvind Grøn, HiO og NAS). Sammendrag : Jeg tar utgangspunkt i at vi beskriver den materielle verden ved hjelp av fysikkens lover. Generell relativitetsteori har en viktig rolle her. Når det gjelder universet kommer jeg særlig til å snakke om  oppdagelsen fra 1998, at universets ekspansjon øker farten, og hvordan vi prøver å forklare dette. I denne sammenhengen blir det aktuelt å snakke om vakuumenergi og dens frastøtende gravitasjon.

Onsdag 16. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim . Et fotons fødsel, liv og død (Agnar Ødegård, TAF).Sammendrag : Verden hadde sett ganske så annerledes ut hadde det ikke vært for fotonet! Så lenge nøytrinoteleskopet og gravitasjonsdetektoren fortsatt bare finnes i science fiction-bøker, er fotoner ene og alene det mediumet astronomer har til rådighet for å utforske universet. Vi skal følge et foton fra det blir til i en kjernefysisk reaksjon inne i ei stjerne, hvilke "hindringer" det kan støte på i universet og hvordan det tilslutt opphører å eksistere og blir til et vagt minne, eller kanskje et flott bilde. På ferden vil vi se eksempler på hvilken type informasjon fotoner kan gi om universet.

Torsdag 8. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim . Kulehoper og Åpne Stjernehoper (Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag : Ansamlinger av stjerner kalles for stjernehoper eller stjerne-assosiasjoner. Assosiasjoner er en løsere og mer stjernefattig ansamling av stjerner enn hopene, men i likhet med disse er også stjerner i assosiasjoner fysisk knyttet sammen og har et felles opphav. De åpne hopene har fra 20-50 stjerner til noen få tusen medlemmer, mens kulehopene inneholder opptil en million stjerner. De åpne hopene og assosiasjonene er unge, mens kulehopene er blant de eldste objektene i Universet. En annen forskjell er at de åpne hopene ligger i galakseplanet, mens kulehopene danner en halo rundt galaksen. Grunnen til disse forskjellene og hvordan de forskjellige hopene blir klassifisert i mer detalj blir gjennomgått på foredraget. Det blir også noen tips om hvordan vi best kan observere stjernehoper med forskjellig utstyr.

2006

Tirsdag 17. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Reise til stjernene ? Del II (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Drømmen om interstellare reiser har i flere årtier preget moderne science fiction med bl.a. filmer og serier som Star Wars og Star Trek. Men distansen til nærmeste stjerne er imidlertid så enorm at det krever signifikante kvantesprang innen fysikk og teknologi for å bringe reisetiden ned til et akseptabelt nivå (dvs. innenfor en generasjon). Septemberforedraget konkluderte med at antimateriebaserte rakettmotorer i beste fall kan bringe ubemannede sonder til nærmeste stjerne innenfor en generasjon. Dette går fremdeles alt for sakte for fremtidens interstellare samfunn med bemannede stjernereiser på bare dager og uker. Kan det finnes "snarveier" gjennom tid-rommet som lar oss reise raskere enn lyset? Hvilke teorier ligger til grunn for konseptet hyperspace slik det presenteres i science fiction? Hva er prinsippet bak en warp drive? Bli med på en spennende reise inn i fremtidens mulige framdriftsteknologier.

Onsdag 15. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Gravitasjon (prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag : Jeg vil snakke generelt om gravitasjon, fra Kepler, via Newton og til Einstein. Mer spesielt om sterke gravitasjonsfelt, rundt nøytronstjerner og svarte hull. Einsteins ide om gravitasjonslinser ble lenge regnet som en kuriositet, men i dag er mange eksempler kjent.

Torsdag 16. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Deep sky fotografering (Erlend Langsrud, TAF). Sammendrag : Foredraget handler om fotografering av deep sky objekter med spesiell vektlegging av bildebehandling. Hvordan stacker man flere eksponeringer? Hva er dark frame og flat field korreksjon? Hvordan får man frem svake partier (f.eks. spiralarmene i en galakse) uten at lyssterke områder (f.eks. galaksekjernen) overeksponeres? Prosessen gjennomgås på bærbar PC. Møtereferat.

Torsdag 27. april kl. 18³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling. Mini-foredrag: Lek med gravitasjon (Stein O. Wasbø, TAF). Sammendrag : Lek med en gravitasjonsfelt-simulator er en spennende måte å få en bedre forståelse av hvordan planeter og stjerner, og andre  himmelobjekter beveger seg i forhold til hverandre. Dette foredraget blir mer en interaktiv lek med  gravitasjon enn et tradisjonelt foredrag. Det er laget en simulator for gravitasjonsfelt (Newtonsk), hvor man kan legge inn posisjon, hastighet og masse til himmelobjekter, og deretter simulere hvordan objektene vil bevege seg i hverandres gravitasjonsfelt. Det vil bli vist hvordan solsystemet oppfører seg,  og hvordan kometer kan komme inn og bli fanget i gravitasjonsfeltet til sola. Og hva skjer f.eks. hvis  mange stjerner befinner seg innenfor en kort avstand til hverandre? Hvordan vil stjernene bevege seg?  Vil vi få et stabilt system? Møtedeltagere oppfordres til å komme med ønsker på forhånd til ulike scenarier de kunne ønske seg simulert.

Tirsdag 23. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kosmiske stråler (Agnar Ødegård, TAF og VitNytt.no). Sammendrag : Daglig bombarderes vi av partikler fra verdensrommet. En stor del kommer fra Sola, men mange kommer fra andre deler av galaksen. Dette er en stor gåte, for UHECR (Ultra High Energy Cosmic Rays) er så kraftige at ingen kjent mekanisme i Melkeveien kan ha skapt dem. Selv moderne partikkelakseleratorer blir leketøy til sammenligning. De kan heller ikke komme fra andre galakser fordi de er for langt unna. Dette er et hett tema i astropartikkelfysikken i dag og omhandler alt fra urpartikler fra Big Bang, sorte hull, mørk materie, flerdimensjonale rom og til sjokkbølger i gammaglimt. Møtereferat.

Torsdag 24. august kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hvordan finne frem på stjernehimmelen og noen flotte objekter på himmelen (Birger Andresen, TAF). Sammendrag : Foredraget handler om hvordan vi finner frem på stjernehimmelen, både til stjernebilder og til noen av de flotteste objektene vi kan se med små og moderat store amatørkikkerter. Karlvogna er et fint utgangspunkt for å finne andre stjernebilder, og et passe detaljert stjernekart og en prismekikkert er nyttige hjelpemidler når man skal "stjernehoppe" seg frem til objekter som ikke er synlige med bare øyet. Himmelkoordinater og årstidsvariasjoner blir forklart. Bilder av noen interessante objekter blir vist. Møtereferat.

Tirsdag 19. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Fjernstyrt astrofotografering via internett (Erlend Rønnekleiv, TAF). Sammendrag : De siste årene har det dukket opp flere observatorier som leier ut teleskoper med CCD-kamera som kan fjærnstyres via internett. Dette er rimelige alternativer sammenlignet med å kjøpe kostbart utstyr for bruk noen få netter per år her hjemme. Man har dessuten fordel av at observatoriene ligger på steder med gode og stabile observasjonsforhod, og observasjonene kan ofte foregå på dagtid pga. tidsforskjellene. Jeg vil fortelle om mine erfaringer med fotografering av galakser og emisjonståker fra RaS-observatoriet (www.ras-observatory.org/ras/) i USA . Se www.eronn.net/astro for bilder. Andre mulige aktiviteter med fjærnstyrt teleskop vil også bli diskutert, som f.eks søk etter eller observasjoner av supernovaer, asteroider, variable stjerner eller exoplaneter. I den grad det blir tid kan det også bli sagt litt om teknikker som benyttes ved digitale fotografering bildeprosessering, samt om ccd-brikkenes virkemåte og begrensninger knyttet til støy og metningseffekter. Møtereferat.

Tirsdag 17. oktober kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Universets ekspansjon (prof. Øyvind Grøn, HiO og NAS). Sammendrag : Først omtales observasjoner som tyder på at universet utvider seg. Disse tolkes i lys av relativistiske universmodeller, og Hubbles lov omtales. Er det rommet som utvider seg eller beveger galaksehopene seg gjennom rommet? Videre omtales observasjoner som tyder på at universets ekspansjon øker farten, og hvordan dette kan forklares som en virkning av frastøtende vakuumgravitasjon. Nye arbeider av foredragsholderen og hans kolleger viser at observasjonene også kan forklares uten å trekke inn akselerert kosmisk ekspansjon og frastøtende vakuumgravitasjon, dersom vi bor nær sentrum i et inhomogent univers hvor den kosmiske ekspansjonen er større i vår del av universet enn andre steder. Møtereferat.

Torsdag 9. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Antimaterie: Fremtidens rakettdrivstoff (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : For bare noen tiår siden var begrepet antimaterie utopi og ren science fiction. Antimaterie er den direkte motsats til vanlig materie, og når materie og antimaterie kommer sammen - kalt annihilering - frigjøres det ufattelige mengder energi, mye mer enn fisjon og fusjon kan skape. Antimaterie vil være det perfekte drivstoff som bl.a. i kombinasjon med fisjon og fusjon kan muliggjøre interplanetariske bemannede reiser. Det vil også være det eneste drivstoffet som engang kan bringe oss til stjernene gitt at vi kan klare å produsere tilstrekkelige mengder. Teknologisk utvikling innen kvantefysikk har gjort det mulig å produsere og lagre ørsmå mengder antiprotoner til eksperimentelle formål, og det forskes stadig på forbedret lagring og økt produksjon. Ulike rakettmotor-design basert på antimaterie har vært på tegnebordet, og foredraget vil sette fokus på disse framtidsvisjonære framdriftsalternativene. Møtereferat.

Onsdag 6. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Meteoritter (Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag : Typer, opphav, kjemisk sammensetning, struktur, kjennetegn, identifikasjon (hvordan skille meteoritter fra andre steiner), meteorittfunn i Norge, leting etter meteoritter og nedslagsstrukturer. Møtereferat.

2007

Onsdag 24. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Gravitasjonslinser (Professor Jan Myrheim, NTNU og TAF). Møtereferat. Sammendrag: En gravitasjonslinse er et gravitasjonsfelt rundt en stor masse (stjerne, galakse, galaksehop) som bøyer av lyset fra lyskilder som ligger bak. Einstein skrev en artikkel om emnet i 1936, men den vakte liten interesse, fordi få trodde at gravitasjonslinser noen gang ville bli observert. I dag er gravitasjonslinser et nyttig hjelpemiddel for astronomene, og de utnytter særlig tre effekter.

1. Galakser og galaksehoper kan gi forstørrede (og fortegnede) bilder av fjernere galakser og kvasarer.
2. Stjerner og andre kompakte objekter i Melkeveien kan fungere som brennglass og forsterke lyset fra fjernere stjerner. Effekten kalles mikrolinsing, og brukes i systematisk leting etter mørk materie i Melkeveien i form av "MACHOs" ("MAssive Compact Halo Objects"). Metoden har faktisk ført til oppdagelse av minst en planet utenom solsystemet.
3. Såkalt "svak linsing" (mange små avbøyinger av lys) får galakser til å se litt deformerte ut. Effekten brukes til å kartlegge fordelingen i rommet av den ukjente mørke materien som postuleres av kosmologene.

Torsdag 15. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Månen - vår naboklode (Erlend Langsrud, TAF). Sammendrag:  Månen er det mest spektakulære objektet på natthimmelen. Med sin skjønnhet, skiftende faser og  "hav" som kan sees med det blotte øye er det ikke rart den har vært gjenstand for mye spekulasjon og forskning opp gjennom historien.  Månelandingen i 1969 blir av mange ansett som et vendepunkt i verdenshistorien. Månen har vært avgjørende for å forstå hva jorden er og hvilken plass vi har i universet. Den er tiltenkt en viktig rolle i utforskningen av verdensrommet også i fremtiden. Møtereferat.

Torsdag 15. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Svarte hol: Eksotiske objekt i universet (Prof. Jens O. Andersen, NTNU). Sammendrag :  Svarte hol er ein konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori som blei lansert i 1915. I foredraget vil eg diskutere historia  og nokre av eigenskapane til desse objekta: Horisont, singularitet, og ergosfæren til roterande svarte hol. Møtereferat.

Onsdag 18. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Pizzakveld m/generalforsamling. Vi bestiller pizza og koser oss med bl.a. å se en dokumentar om leting etter metoritter i forbindelse med den enorme ildkula over Sikhote-Alin i 1947.

Tirsdag 8. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim.  Solen: Hvorfor er koronaen så varm? (Dr. Mari Anne Killie, UiO). Sammendrag: Overflata til sola er 6000 grader varm, mens den ytre atmosfæren – koronaen – er flere millioner grader varm. Dette har forundret astronomer siden den varme koronaen ble kjent for drøye 60 år siden. Jeg vil fortelle litt om hvordan man oppdaget at koronaen er så varm og om noen tidligere og nåværende teorier for hva dette kan skyldes. Selv om detaljene er ukjent er det faktisk ikke egentlig så vanskelig for sola å "lage" en korona!.

Mandag 3. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Nytt hovedteleskop for TAF - diskusjon rundt valg av teleskop og finansiering. Teknisk gruppe ved gruppeleder Erlend Langsrud presenterer de mest aktuelle teleskopene og Birger Andresen innleder om finansieringsplanen. I tillegg : Astronyheter, fotografier og sosialt samvær med kaffe og kaker. Møtereferat.

Tirsdag 25. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. RCB'er - Stjerner som tidvis innhylles i skyer av sot (Birger Andresen, TAF). R Coronae Borealis stjerner er blant de mest interessante stjernene vi kjenner. Med typisk to-tre års mellomrom faller de plutselig inntil 8 magnituder fordi de feller ut fine sotpartikler og danner skyer av sot som blokkerer lyset fra stjernen. Utbruddene er svært uregelmessige og forskjellige fra gang til gang. Det er også tiden mellom to utbrudd. Dette gjør dem til favorittobjekter for mange observatører av variable stjerner. Stjernene er ekstremt fattige på hydrogen, og har uvanlig mye karbon på overflaten. Vi kjenner kun noen titalls stjerner av denne typen. Det er derfor mye vi ennå ikke vet om dem. I tillegg : Astronyheter, fotografier og sosialt samvær med kaffe og kaker. Møtereferat.

Tirsdag 13. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Utforskningen av Mars (Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag: Det har vært, og er, svært mye utforskning av planeten Mars for tiden. Hele fire sonder (tre fortsatt aktive) har kretset rundt planeten i de siste årene og har sendt tilbake svært mange knivskarpe bilder og annen informasjon. To rovere (fjernstyrte biler) har kjørt rundt på overflaten i over fire år og er fortsatt aktive. Denne aktiviteten har ført til mange spennende oppdagelser om den røde planets historie og oppbygging, og ikke minst når det gjelder muligheten for liv på planeten. Foredraget vil presentere en historisk oversikt over utforskningen, oppdagelsene fram til i dag og framtidige planer for Mars-utforskningen.. I tillegg : Astronyheter, fotografier og sosialt samvær med kaffe og kaker.

Torsdag 13. desember kl. 18³⁰ - 20⁰⁰ (Merk tiden!) i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Astrofysikkens gullalder (Prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag: Vi lever midt i en gullalder for astronomi og astrofysikk. Det skyldes i stor grad stadig nye og forbedrede teknikker for å observere Universet, både fra bakkenivå og fra romsonder. Jeg vil snakke om utviklingen på dette området, og om hva slags nye data vi får, og kan få, om fjerne stjerner og galakser. I tillegg : Sosialt samvær med kaffe og kaker. Etterpå blir det ekstraordinær generalfosamling (se nedenfor).

Torsdag 13. desember  kl. 20⁰⁰ - 22⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Ekstraordinær Generalforsamling for å vedta kjøp av teleskop- og utstyr (del 1 av 2). Etterbestilling av ekstra utstyr gjøres når vi vet total pengesum vi har til rådighet, dvs. etter at alle søknader til fond er behandlet i mars. Et naturlig tidspunkt for bestilling av ekstra utstyrpakke (del 2 av 2) er derfor ordinær generalforsamling i april 2008. Innkalling og sakspapirer.

2008

Torsdag 17. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Astrofysikkens gullalder del 2 (Prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag: Vi lever midt i en gullalder for astronomi og astrofysikk. Det skyldes i stor grad stadig nye og forbedrede teknikker for å observere Universet, både fra bakkenivå og fra romsonder. Jeg vil snakke om utviklingen på dette området, og om hva slags nye data vi får, og kan få, om fjerne stjerner og galakser. Dette er del 2 av foredraget som ble holdt i desember. Som vanlig blir det sosialt samvær med kaffe og kaker. Møtereferat.

Tirsdag 26. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Spektralanalyse - En primærkilde til kunnskap om Universet (Birger Andresen, TAF). Sammendrag: Lys og annen elektromagnetisk stråling er den dominerende kilden til informasjon om Universet. Foredraget forteller om noen av de viktigste metodene for å avdekke hva som finnes der ute i det store kosmos. Som vanlig blir det sosialt samvær med kaffe og kaker.

Onsdag 26. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Historia til Universet på ein time (Prof. Jens O. Andersen, NTNU). Sammendrag: Eg skal fortelle om utviklinga til Universet frå Big Bang og fram til idag. Observasjonar av bakgrunnsstrålinga og spiralgalaksar har gitt oss ny kunnskap om mørk materie og mørk energi. Kva har dette så seie for utviklinga til Universet framover? Som vanlig blir det sosialt samvær med kaffe og kaker.

Tirsdag 15. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling. Det blir vist et astronomirelatert TV/Video/DVD-program som underholdning. I tillegg blir det gratis bevertning som vanlig.

Onsdag 14. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kan måneformørkelse føre til jordskjelv? - "Geologiske" fenomener i Solsystemet (Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag: Planeter og andre objekter virker på hverandre via tyngdekrefter. Månen og Sola styrer for eksempel flo og fjære på Jorda. Hvor store er disse kreftene og hva kan de føre til alene eller dersom flere effekter drar i samme retning? I tillegg blir det gratis bevertning som vanlig.

Mandag 1. september Fra kl. 20⁰⁰ ved observatoriet i Bratsberg. Oppmøte kl. 19¹⁵ ved Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim, for de som trenger skyss eller ikke vet hvor observatoriet ligger. Opplæring i bruk av observatoriet ved Birger Andresen (TAF). Sammendrag: TAF har våren 2008 anskaffet og montert opp et nytt hovedteleskop, en Celestron CGS 1400 med hele 35 cm lysåpning, i vårt observatorium i Bratsberg. For at flest mulig skal få glede av teleskopet åpner vi sesongen med et opplæringskurs. Tidlige høstkvelder lar oss demonstrere funksjonalitet i fullt dagslys tidlig på kvelden, men etterhvert som det mørkner vil vi kunne teste kunnskapen vår i praksis ved å observere objekter på himmelen. Kaffe og kaker serveres ved observatoriet. Møtereferat.

Tirsdag 23. september kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Astronomi og klima (prof. Øyvind Grøn, HiO). Sammendrag: Hvordan påvirkes klimaet vårt av astronomiske hendelser og fenomener? Kan dette være en medvirkende årsak til klimaendringer i vår tid, direkte eller indirekte? Kaffe og kaker serveres i pausen etter foredraget. Møtereferat. Hele foredraget som Powerpoint finner du her (13 MB)

Tirsdag 28. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰. Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Hvorfor mørk materie er bare tull (stip. Karsten A. Kvalsund, NTNU og TAF). Sammendrag: Modified Newtonian Dynamics (MOND) er en alternativ kosmologisk teori som forklarer galaksers merkelige rotasjon og universets aksellererende ekspansjon uten å innføre eksotiske begreper som mørk materie og mørk energi som i så fall må utgjøre hele 96% av universet. Teorien forklarer dette bl.a. ved å anta at Newtons 2. lov F = ma ikke er helt lineær for veldig små aksellerasjoner. Kaffe og kaker serveres i pausen etter foredraget. Møtereferat. Hele foredraget som Pdf-fil finner du her.

Onsdag 26. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Sola har tatt pause: Har vi global nedkjøling i vente? (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag: Sola er forbausende stille for tiden. Den neste solflekksyklusen (syklus 24) skulle ha vært på oppadgående allerede i 2006. Fra tidligere århundrer med målinger vet vi at manglende solaktivitet sammenfaller med globale kuldeperioder. Endel sol- og klimaforskere tror vi er på vei inn i en ny periode med lav solaktivitet, muligens en repetisjon av Dalton-minimumet fra 1790-1830 mens noen sågar tror solflekkene totalt vil opphøre f.o.m. 2015 slik at vi får et nytt Maunder-minimum: en periode på 70 år fra 1645 praktisk talt uten solflekker som sammenfalt med en ekstrem kuldeperiode kalt "den lille istid". Foredraget gjennomgår endel relativt ferske målinger og modeller som sannsynliggjør mulighetene for dette. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget.

Torsdag 11. desember - Jubileumsmøte! kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kan tidevannskrefter føre til jordskjelv? (del 2) (Arne Bjerge og Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag: Planeter og andre objekter virker på hverandre via tyngdekrefter. Månen og Sola styrer for eksempel flo og fjære på Jorda. Hvor store er disse kreftene og hva kan de føre til alene eller dersom flere effekter drar i samme retning? Vi vet at tidevannskrefter kan føre til dramatiske endringer og geologiske effekter mange steder i Solsystemet, men hva med vårt Jord-Måne system? Det blir blant annet vist en del tankevekkende simuleringer på grunnlag av et stort datamateriale vi har når det gjelder jordskjelv. Bursdagskake og kaffe i pausen etter foredraget!

2009

Torsdag 15. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Programvare for astronomi (flere foredragsholdere fra TAF). Sammendrag: Noe av den beste programvaren for astronomi er faktisk gratis! Vi lister opp hva som finnes og gjennomgår funksjonaliteten til et utvalg kvalitetsprogrammer, bl.a. Cartes du Ciel, Virtual Moon Atlas, Celestia, Sky Map Pro m.fl. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Tirsdag 17. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Ønskereprisen: Fjernstyrt astrofoto via internett (Erlend Rønnekleiv, TAF). Foredraget ble holdt september 2006 og ble stemt frem som ønskereprise av TAF's medlemmer på epost-lista. Sammendrag: De siste årene har det dukket opp flere observatorier som leier ut teleskoper med CCD-kamera som kan fjærnstyres via internett. Dette er rimelige alternativer sammenlignet med å kjøpe kostbart utstyr for bruk noen få netter per år her hjemme. Man har dessuten fordel av at observatoriene ligger på steder med gode og stabile observasjonsforhod, og observasjonene kan ofte foregå på dagtid pga. tidsforskjellene. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Onsdag 18. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Er naturkonstantene konstante? (Prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag: Fysikken er full av konstanter. Når vi for eksempel måler lengde med en tommestokk, så gjør vi det blant annet fordi vi mener at lengden av tommestokken er konstant, uavhengig av tid og sted og uavhengig av retningen: loddrett, vannrett, øst-vest eller nord-sør. Jo mer nøyaktig vi måler, jo større grunn er det til å spørre om måleenhetene våre virkelig er konstante. Noen få naturkonstanter regner vi som mer fundamentale enn andre, og til syvende og sist blir spørsmålet om disse såkalte fundamentalkonstantene virkelig er konstante. I følge noen mer eller mindre spekulative teorier må de variere med tiden. Den eneste observasjonen hittil som kan tyde på at en fundamental naturkonstant varierer med tiden, er nøyaktige målinger de siste årene av spektrallinjer i lys fra kvasarer. Disse målingene antyder at den såkalte finstrukturkonstanten, som bestemmer innbyrdes forhold mellom spektrallinjene, kan ha forandret seg i løpet av noen milliarder år. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Tirsdag 21. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mini-foredrag: Solflekksyklus 24 (av Tom R. Henriksen, TAF). Sammendrag: Den 4. januar 2008 dukket den første solflekken opp som tilhører syklus 24. I november-foredraget ble det bl.a. sett på mer eller mindre heldige prediksjoner av forløpet til denne kommende solflekksyklusen, og på NAS-lista avholdes et veddemål om når solflekk-minimum mellom syklus 23 og 24 inntreffer. Nå i april vet vi sannsynligvis litt mer om denne syklusen. Generalforsamling. Etter foredraget avholdes den årlige generalforsamlingen i TAF. I pausen før generalforsamlingen serveres det gratis kaffe og kaker.

Tirsdag 26. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Observasjoner av solens magnetiske strukturer (av Øystein Langangen, UiO). På solen ser vi magnetiske strukturer på veldig mange forskjellige skalaer, fra de helt minste (100 km) på størrelse med teleskopenes oppløsningsevne, til enorme solflekker flere tusen km store. Magnetiske strukturer er viktige både for å forstå mekanismene som varmer opp solens ytrelag til ca 1 million grader. De er også viktige for å forstå variasjonene av solens totale utstråling. I dette foredraget vil jeg vise og diskutere observasjoner av disse strukturene observert med det svenske solteleskopet på La Palma, verdens skarpeste solteleskop. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Torsdag 3. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen

Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Utfordrende deep-sky observasjoner (av Eric André Jensen, TAF). Sammendrag: Foredraget omhandler observasjoner av deep-sky objekter gjennom teleskop. Det vil bli snakket om hvorfor vi observerer deep-sky objekter og hva man kan se under forskjellige observasjonsforhold, gjennom teleskop av diverse størrelser. Objekter blir behandlet etter kategori. Det vil bli gitt flere eksempler av varierende vanskelighetsgrad, som oftest basert på foredragsholderens erfaringer. Gratis servering i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Torsdag 8. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Ekstrasolare planeter (av prof. Øyvind Grøn, HiO og NAS). Sammendrag: Først går jeg gjennom observasjonsmetodene når det gjelder å oppdage eksoplaneter, særlig dopplermetoden og formørkelsesmetoden. Så tar vi for oss de viktigste oppdagelsene. Ikke minst de som anngår hva vi har fått vite om atmosfærene til noen av eksoplanetene. Jeg runder av med noen spekulasjoner om hva vi kan vente oss av fremtidige observasjoner. Som vanlig blir det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Tirsdag 3. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. En reise blant stjerner og planeter (av Birger Andresen, TAF). Sammendrag: Vi starter på jorda og drar på tur derfra til de yttereste dyp via solsystemet og vår egen galakse. På turen ser vi nøyere på en rekke utvalgte objekter i vårt mangfoldige og spennende univers. Foredraget er ment som et introduksjonskurs om solsystemet og universet. Det er spesielt tilpasset nybegynnere, men også de mer erfarne hobbyastronomer vil ha glede av det. Gratis servering i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Onsdag 2. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Utforskningen av solsystemet de siste årene (av Terje Bjerkgård, TAF). Møtereferat.

Sammendrag: Vi ser nærmere på hva som er funnet ut med de forskjellige romsondene de siste 3-5 årene. Det blir en presentasjon som starter med Sola og tar de forskjellige planetene og andre smålegemene utover i solsystemet i tur og orden. Vi ser også litt på hva som er planene til romfartsorganisasjonene framover. Gratis servering i pausen etter foredraget.

2010

Torsdag 14. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Når månen dekkjer for sola (av Herman Ranes, TAF). Sammendrag: Ei total solformørking er truleg det mest spektakulære eit menneske kan oppleva i naturen. Ved fleire høve har Herman Ranes sjølv vore vitne til dette naturfenomenet. Samstillingar mellom måne og sol har vore med på å auka kunnskapen vår om universet, dei har sett spor etter seg i historie og religion, og i dag lèt astroturistar seg freista halve jorda rundt for å oppleva at dag vert til natt. Som vanlig blir det gratis kaffe og kake i pausen etter foredraget. Foredrag.

Onsdag 10. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. CCD-kameraet, et redskap for astronomer (av prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag: Nobelprisen i fysikk for 2009 ble gitt til Charles Kao, for oppfinnelsen av optiske fibre, som kan transportere nærmest ubegrensede mengder data, og til Willard Boyle og George Smith, for oppfinnelsen av digitalkameraet, som produserer det meste av datamengdene som transporteres gjennom de optiske fibrene.
Boyle og Smith brukte en time på å skissere prinsippet for CCD-kameraet, som ikke minst har revolusjonert astronomien. Jeg vil prøve å gi en (like kort, eller kortere) innføring.
Det serveres kake og kaffe i pausen etter foredraget. Foredrag.

Onsdag 17. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Drakeligningen, jakten på utenomjordisk intelligens (av Yngve Hopstad, NTNU). Sammendrag: Er vi alene i galaksen, eller finnes det andre der ute? Dette er et svært fascinerende spørsmål, og de siste års oppdagelser av planeter utenom vårt solsystem, har gitt spørsmålet ny mening. Foredraget vil basere seg på en artikkel jeg publiserte i tidsskriftet: Fra Fysikkens Verden nr. 3 i 2009. I denne artikkelen beskriver jeg en ligning som kalles Drakeligningen. Drakeligningen har som formål å bestemme antallet sivilisasjoner som vi kanskje kan kommunisere med i vår galakse. Men for at de skal kunne finnes tror vi at de må oppfylle visse kriterier, som hvor de er plassert hen i galaksen, avstanden til den lokal solen, type planet osv. Disse kriteriene eller betingelsene kan så uttrykkes i faktorer, som Drakeligningen er sammensatt av. Og det er disse faktorene og betydningen av dem i Drakeligningen, som jeg vil diskutere i foredraget.
I pausen etter foredraget serveres det som vanlig kaffe og kaker (gratis).

Tirsdag 13. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling.

Tirsdag 25. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i rom E4-107 i Realfagbygget , NTNU. Avstander i rommet (av Birger Andresen, Terje Bjerkgård og Stein O.Wasbø - TAF). Sammendrag: Det er mange metoder for å måle avstander i verdensrommet. Vi starter langt tilbake i tid da sola ble antatt å være sånn omtrent 30 cm i diameter. Snart jobber vi oss videre til mer korrekte tall for til de nære objektene, hvor avstanden kan måles direkte. Etter hvert bygger vi oss gradvis utover til de store avstandene ved hjelp av ulike objekter som vi vet sånn omtrent den virkelige energiutstrålingen til før vi tar det siste skrittet ut til universets grenser med rødforskyvning kombinert med standardmodellen for Big Bang. Alt dette gjøres i beste mening og med et lønnlig håp om at ingen skal le rått av oss om X antall år på samme måte som vi nå ler av de tidligste estimatene for solas størrelse. Som vanlig blir det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Foredrag.

Tirsdag 7. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Å finne frem på stjernehimmelen (av Birger Andresen, TAF). Sammendrag: Det å finne frem på stjernehimmelen for en nybegynner er som å komme til en ny by. Man trenger et passe detaljert kart og minst et kjent utgangspunkt i jakten på det man vil se. Deretter handler det mest om tålmodighet og terping. Først lærer man seg noen få karakteristiske stjernebilder og bruker disse som "pekere" til andre stjernebilder med sterke stjerner eller lett gjenkjennelig form i nærheten. Deretter jobber man seg videre utover til de mindre iøynefallende stjernebildene etter behov. Å finne galakser og andre interessante objekter er ofte vanskelig for mange som forventningsfullt monterer opp sitt nye teleskop for første gang. Teknikker, hjelpemidler og utfordringer vedrørende dette blir også beskrevet. Som vanlig blir det gratis servering i pausen etter foredraget. Foredrag.

Torsdag 16. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Jakten på universets kjempelinser (av Håkon Dahle, UiO). Sammendrag: Gravitasjonslinser i universet forstørrer, forsterker og  forvrenger bildet av fjerne objekter og kan derfor brukes til å studere lyset fra ekstremt fjerne og lyssvake galakser – lys som ble sendt ut da universet var mindre enn en milliard år gammelt. Foredragsholderen vil i foredraget ta tilhørerne med til de store observatoriene på Hawaii og Kanariøyene hvor observasjonsdataene blir samlet inn og fortelle om de nyeste forskningsresultatene. Som vanlig blir det gratis servering i pausen etter foredraget. Foredrag (18MB).

Onsdag 6. oktober kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Universets ekspansjon og mørke energi (av prof. Øyvind Grøn, HiO, UiO og NAS). Sammendrag: Jeg forklarer hvordan vi kommer fra observasjoner av supernovaer av type Ia til den konklusjon av 70 % av universets innhold ser ut til å være en type mørk energi som forårsaker frastøtende gravitasjon. Noen av egenskapene til den mørke energien vil bli diskutert. Gratis kaffe og kake i pausen etter foredraget. Foredrag.

Tirsdag 2. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Vet vi hvor gamle Jorda, Solsystemet og Universet er? (av Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag: Det sies ofte at vårt Solsystem er 4.6 milliarder år gammelt, at en stjerne f.eks. er 3 milliarder år gammel, at en åpen stjernehop har en alder på 10 millioner år og ikke minst at Universet nå er stadfestet til å være 13.7 milliarder år gammelt. Men hvordan kan vi vite det? Det er det som forsøkes forklart i foredraget. Først blir det oppfatninger av Jordas alder opp gjennom historien, fossiler og prinsippene for moderne og direkte aldersdateringer av jordisk og utenomjordisk materiale. Deretter forklares hvordan vi beregner aldre til stjerner og stjernehoper og ikke minst galakser. Til slutt sees nærmere på beregningene av Universets alder. Gratis kaffe og kake i pausen etter foredraget Foredrag (19MB).

Torsdag 9. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Melkeveien (av Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag: Vi vet at solsystemet vårt er en del av en kjempemessig spiralgalakse med diameter ca. 100.000 lysår, av historiske årsaker kalt Melkeveien. Alle stjerner vi ser med det blotte øyet på nattehimmelen er stjerner i vårt nabolag i Melkeveien, de aller fleste i vår lokale spiralarm kalt Orion-armen. Siden vi befinner oss på innsiden er det vanskelig å danne seg et nøyaktig bilde av hvordan den egentlig ser ut utenfra. De enorme støvbåndene sperret lenge utsikten vår inn mot sentrum, men observasjoner i andre bølgelengder enn synlig lys har avslørt mye av strukturen. Så forskerne har ganske gode modeller av galaksen. Hvilke andre spiralarmer finnes (og kan vi observere dem)? Hvordan ser kjernen ut? Og hva annet vet vi egentlig om vår egen galakse? Gratis kaffe og kake i pausen etter foredraget. Foredrag.

2011

Onsdag 12. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Lakstronomi (av Arne Bjerge, TAF). Sammendrag: Månens og solens gang har innvirkning på Norges to største eksportnæringer, olje- og gassutvinning samt oppdrett av laks og ørret. Vi skal se nærmere på hvilke praktiske utfordringer oppdrettere av laks og ørret har som følge av tidevannet. Vi skal også se på hvordan laksens livssyklus er påvirket av solens gang og hvordan vi lurer den litt. Det blir demonstrasjon av programvare som viser tidevannets variasjoner, spesialsydd for oppdretterne. Vel møtt til en kveld i tverrfaglighetens tegn, hvor tre fag krysser hverandre. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Foredrag.

Torsdag 17. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Mekanismene bak Type II supernovaer (av Yngve Hopstad, NTNU). Sammendrag: Når en massiv stjerne "dør" kaller vi det en supernova, disse hendelsene har vært observert av mennesker i lang tid. De første observasjoner som vi vet sikkert ble gjort av kinesiske astrologer i 1054 etter Kr. En enda tidligere observasjon skal ha vært gjort her i Europa, i 1006. Overraskende er det at ingen observasjoner fra Kina forteller om denne gjestestjernen (som de kalte disse stjernene). I mitt foredrag vil jeg snakke om mekanismene vi tror ligger bak hvorfor massive blir til supernovaer. Dette er selvfølgelig svært komplisert, så jeg skal bare ta for meg de viktigste mekanismene så som: -kollaps av jernkjerne-fotodesintegrasjon av atomkjerner-nøytrinoer-degenerasjonstrykk-sjokkbølger-lyskurver-nøytronstjerne/pulsar... Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Torsdag 3. mars kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Astrofotografering med CCD-kamera (av Arne Danielsen, NAS). Sammendrag: Med ekstreme brennvidder (fra vidvinkel til flere meters brennvidde) og lange eksponeringer må astrofotografering nesten kunne betegnes som en ekstremsport. Gode resultater krever nøye planlegging, masse øvelse og fokus på detaljer. I dette foredraget vil jeg forsøke å gå igjennom noen av de utfordringer man møter ved denne type fotografering og hvilke håndgrep man kan gjøre for å oppnå et bedre resultat. Foredraget tar for seg fotografering med CCD-kamera, men det meste vil også være relevant for astrofotografering med andre typer kamera. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Tirsdag 5. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Generalforsamling. Møtet åpnes med en astronomi-relatert dokumentarfilm. I pausen før generalforsamlingen, som starter 20¹⁵, vil det bli servert pizza. Møtereferat.

Onsdag 4. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Interstellar gass i solsystemets nærhet (av Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag: Melkeveien er full av interstellar gass, og mange har vel sett spektakulære astrofotografier av gasståker som Oriontåken og Slørtåken. Men finnes det interstellar gass nær solsystemet? Foredraget tar for seg kartlegging av interstellar gass og partikkelstrømmer i solsystemets umiddelbare nabolag, hvordan solsystemet har beveget seg og vil fortsette gjennom disse gassansamlingene, samt ny viten om heliosfærens form, utstrekning og funksjon. Voyager 1 og 2 er faktisk enda i live siden oppskytningen i 1977 og gir oss forbløffende måledata om partikkelvinder ved solsystemets ytterste grense. NASA sendte også opp Interstellar Boundary EXplorer (IBEX) i jordbane i oktober 2008 for å kartlegge heliosfæren, og det har gitt oss svært interessante og uventede resultater. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

Onsdag 31. august kl. 18:00 - 20:00 (merk klokkeslettet) i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda: Einsteins relativitetsteori - en populær innføring i den generelle relativitetsteorien (av prof. Øyvind Grøn, HiO, UiO og NAS). Sammendrag: Foredraget følger innledningsvis Einsteins tankegang da han konstruerte relativitetsteorien. Vi kommer innom det merkelige fenomenet at tiden står stille ved overflaten av et svart hull. Muligheten for tidsreiser diskuteres. Og frastøtende gravitasjon. Og hva relativitetsteorien sier om universets ekspansjon. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

Onsdag 5. oktober kl. 19:00 - 21:00 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda: Stjernespektra og stjerners fødsel, liv og død (av Birger Andresen, TAF). Sammendrag: Lyset fra stjernene er en fantastisk kilde til informasjon blant annet om deres fødsel, liv og død. Elementær spektralanalyse og såkalte Hertzsprung-Russell diagram er viktige metoder og verktøy for å forstå hvordan stjerner utvikler seg. Disse forklares i foredraget på en popularisert måte og eksempler blir gitt på hva vi kan bruke de til. Noen sentrale begreper så som lysstyrkeskala, fargeindeks, spektralklasser og lysstyrkeklasser blir kort omtalt. Hovedtemaet for foredraget er å forklare de ulike fasene av en stjernes liv. Foredraget bør egne seg både for nybegynnere og for viderekomne hobbyastronomer. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

Torsdag 10. november kl. 19:00 - 21:00 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda: Reisen til Mars (av Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag: Hvordan vil en bemannet romferd til Mars kunne gjennomføres? Hvilke utfordringer må løses? Når vil en slik ferd tidligst kunne skje? Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

Torsdag 1. desember kl. 19:00 - 21:00 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda: Galaksedannelse og Universets utvikling (av Terje Bjerkegården, TAF). Sammendrag: Galaksedannelse og deres utvikling er knyttet opp mot prosessene som skjedde etter Big Bang for 13.7 milliarder år siden. Foredraget vil ta for seg hvordan man tenker seg de første galaksene oppstod. Videre vil vi se på hvordan spiralgalakser og elliptiske galakser dannes og utvikles, blant annet gjennom galaksekollisjoner, og sammenhenger mellom supermassive svarte hull i galaksekjernene og galaksene vil bi diskutert. Foredraget vil også komme inn på klassifikasjon av galakser. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.