Møtet ble holdt i Autronicahallen, og startet kl. 19⁰⁰. Det var 11 personer tilstede.

Vi har fått tillatelse til å bygge observatorium i Bratsberg. Forhandlinger må gjennomføres for å av-klare leieforhold og andre praktiske sider. Dette gjøres i oktober. Man tar sikte på å starte byggingen i november dersom en akseptable avtale inngås i oktober. Det ble lagt fram detaljerte tegninger for to alternative utforminger av observatoriet. Forslag 1 med skrått tak også over varmestuen er trolig å foretrekke. Noen avgjørelse er imidlertid ikke tatt. Se også referat fra møtet 15/10-98.

Forslag 1 Skrått tak over varmestua til venstre (nord).

Forslag 2 : Flatt tak over varmestua.

GalAksen er pr. 5/10-98 en ren Autronica klubb. De tidligere eksterne medlemmene samles i en ekstern klubb; Trondheim Astronomiske Forening. Fem personer på møtet sa seg villige til å stille i et foreløpig styre for den nye klubben. Dette styret betrakter seg som foreløpig siden det ikke var sagt i møteinnkallingen til 5. oktober-møtet at TAF styre skulle velges der og da.

Det foreløpige styret anser seg for å ha mandat til å

• Lage forslag til vedtekter.
• Foreslå medlemsavgift.
• Lage utkast til samarbeidsavtaler med GalAksen.
• Innkalle til ekstraordinær generalforsamling hvor styre velges, samt vedtekter, medlemskomtingent og avtaler med GalAksen vedtas.
• Opprette og sette i gang nødvendige komitéer.

Det forsøkes å holde ekstraordinær generalforsamling i TAF innen midten av desember, helst i november.

Sak 3 : Pause. Intet spesielt kom opp.

Øyvind Kristiansen presenterte følgende nyheter :

SOHO:

NASA ga ut en avsluttende rapport i begynnelsen av september som forklarte at det ikke var tekniske feil med SOHO, men årsaken til problemene var operatørfeil. Nå er batteriene ladet opp og ledningene til thrusterne (justeringsmotorene) er tint opp. Slik har man fått vridd sonden slik at solpanelene får lys. Imidlertid er det usikkert om instrumentene fungerer etter å ha hatt temperaturfluktuasjoner på flere hundre Celsius p.g.a. den tilfeldige rotasjonen SOHO har hatt de siste månedene. Slik har noen deler vært i sollyset veldig lenge, og noen deler har hatt en lang natt.

JUPITER-RINGER:

Målinger fra Galileo har nå bekreftet teorien til NASA-forskerne om at ringene rundt Jupiter er dannet av oppvirvlet støv fra de nærmeste månene som har blitt truffet av mikrometeoritter. Dette er sannsynliggjort av at nye målinger viser at tettheten til ringene øker for hver gang vi kommer innenfor en måne. Fenomenet forklares ved at partiklene spiraliserer langsomt inn mot Jupiter. Derfor vil partiklene fra en måne alltid befinne seg innenfor banen til månen, og mest nær månebanen.

GAMMASTRÅLEUTBRUDD:

27. august i år ble Jorda badet i gammastråler fra en nøytronstjerne i Ørnen 20.000 lysår borte. Gammastrålene, som er svært energirike elektromagnetiske stråler, ioniserte atmosfæren på nattsiden av Jorda like mye som sola pleier å gjøre på dagtid, og den er bare 8 lysminutter unna. Dette var en spesiell nøytronstjerne, en såkalt magnetar, som roterer svært fort og har et ekstremt sterkt magnetfelt som plutselig kan flippe over i motsatt retning. Da blir det frigjort enorme mengder magnetisk energi i form av gammastråling og det blir enorme svingninger og oppsprekninger i overflaten.

Magnetfeltet er det sterkeste observert i universet og er en million milliard ganger så sterkt som feltet på jordoverflaten. Hvis vi hadde vært der, hadde vi umiddelbart blitt drept fordi alle atomkjernene og elektronene i kroppen vår er små magneter som ville innstille seg som en kompassnål etter magnetfeltet, og det sier seg selv at hvis alle partiklene i kroppen vår plutselig blir vridd, går det ikke så bra.

Astronomer har rapportert om to nye planetoppdagelser. En av disse planetene kretser rundt stjernen Gliese 876 - en rød dvergstjerne med kun 1/3 solmasse og den sender ut kun 2,5% så mye energi som Sola - som ligger kun 15 lysår unna. Som så mange ganger før, ble også denne planeten oppdaget av Geoff Marcy og Paul Butler ved San Francisco State University. Planeten har en omløpstid på 61 døgn. Dette vil si at dersom planeten ble plassert i vårt Solsystem, ville den befunnet seg innenfor Merkurs bane. Dette viser nok en gang at de nåværende teoriene om Solsystemets opprinnelse er gale. Grunnen er at, som mange andre nyoppdagede planeter, har planeten en masse på minst 1,9 ganger Jupiters, og er derfor høyst sannsynlig en gasskjempe. Alle andre tidligere kjente ekstrasolare planeter befinner seg minst 40 lysår unna og har en masse på minst 85% av Solas.

Den andre planeten kretser rundt Gliese 614.

Planetens masse                 : 3,3 ganger Jupiters
Avstand fra vårt Solsystem : 60 lysår unna.
Omløpstid                             : 4,4 år.
Avstand fra moderstjernen : 2,5 A.E. (1 A.E. = 150 mill. kilometer = Jordas avstand fra Sola)

Dette er den ekstrasolare planeten med størst avstand fra moderstjernen som er oppdaget hittil. Avstanden tilsvarer et sted i asteroidebeltet hvis det var i vårt Solsystem.

Kilde: Astronomy

Birger Andresen informerte om observasjonskvelden. Det er 18 påmeldte.

Det ble gitt en kort oversikt over tidligere aktivitet for Draconidene. Det ble også gitt en oversikt over hvordan meteorer skal observeres. Det ble delt ut stjernekart og rapportskjemaer som skulle brukes under observasjonen. Praktiske detaljer ble gjennomgått. Planleggingen synes å være under kontroll.

Sak 6 : Eventuelt. Intet spesielt kom opp.

___________________________________________

Birger Andresen, 2/11-1998.