Det var 27 personer tilstede, hvorav noen elever og en lærer fra en astronomiklasse ved Adolf Øien skole.

Saksliste :

• Hovedforedrag om månen ved Øivind Kristiansen, TAF.
• Litt informasjon om den kommende meteorsvermen Leonidene.
• Observasjonsprosjekter.
• Informasjon om observatoriet.
• Medlemsbladet.

Hovedforedraget om månen.
Fra gammelt av har det vært en rekke myter om månen som f.eks. at folk kunne bli månesyk og at det var farlig å få månelys i ansiktet. Mye av månens mystikk er forsvunnet etter hvert som vår kunnskap om den har økt.

Månen har en tynn atmosfære, og dens diameter er 3476 km (ca. ¼ av jordas diameter). Tyngdekraften på måneoverflaten er ca. 1/6 av tyngdekraften på jordoverflaten. En person som veier 120 kg her på jorda ville derfor veie omtrent 20 kg på månen.

Månen går i en såkalt bunden bane rundt jorda. Dette betyr at den roterer en gang rundt seg selv på samme tid som det i gjennomsnitt går mellom to fullmåner, og i den retningen som gjør at månen vender samme side mot oss hele tiden. Et fenomen som kalles librasjon gjør at vi allikevel over tid ser mer enn halvparten av månen. Librasjon kommer av tre ting; (1) at månebanen er litt elliptisk (librasjon i lengde), (2) at månens rotasjonsakse ikke står helt normalt på månens baneplan (librasjon i bredde) og (3) at månen betraktes fra jordoverflaten og ikke fra jordas sentrum (daglig eller parallaktisk librasjon). I løpet av en 50 års periode ser vi derfor ca. 60 % av månen. De resterende ca. 40% har aldri blitt observert fra jordas overflate.

Månen ble dannet for ca 4.6 milliarder år siden. En teori sier at et stort legeme, kanskje på størrelse med planeten Mars, kolliderte med det som holdt på å bli til jorda mens denne ennå var delvis flytende. Dette førte til at "jorda" delte seg i to store biter som senere ble til månen og jorda slik vi kjenner dem i dag.

I perioden fra dannelsen til for ca. 3.15 milliarder år siden var det betydelig vulkansk aktivitet på månen. Det er i denne perioden at mange av de store "havene" ble dannet, f.eks. Mare Nectaris som man mener er 3.92 milliarder år gammelt. Disse havene er egentlig store sletter av størknet lava som trolig er laget når store steiner kolliderte med månen eller når lava sivet opp gjennom sprekker i måneoverflaten. Det var spesielt mange nedslag av legemer fra solsystemet i perioden fra 3.85 til 3.15 milliarder år siden. Denne perioden kalles gjerne "Heavy bombardment". Månen har et magnetfelt som viser at kjernen fremdeles er flytende.

De fleste kratre på månen er fra nedslag av legemer fra solsystemet. Noen få er av vulkansk opprinnelse. Disse vulkanske kratrene er mye lavere enn her på Jorda eller på Mars fordi lavaen på månen er mer lettflytende. Vulkanfjellene på månen er gradvis bygd opp av lava. Det ser også ut som at det har gått jordskred inne i kratrene.

De lyse strålene som går ut fra noen av de store kratrene, f.eks. fra Tycho, er laget av stein som smeltet når steinen fra solsystemet traff månen. Strålene er lange, men svært grunne. De mørke ringene rundt mange kratre er materie slynget opp fra dypere lag av månen.

Månen har noen kanaler som ser ut som tynne, sorte streker fra jorda. Disse kalles riller, og er trolig store kanaler som en gang var rett under overflaten. Her strømmet det en gang lava i store "elver". Taket i noen av disse lavakanalene har senere brutt sammen slik at vi i dag ser dem som store grøfter i måneoverflaten.

ØK anbefalte en god bok om månen skrevet av Michael Kitt ("The Moon"). Han henviste også til artikler om månen som har stått i det populære tidsskriftet Sky & Telescope som TAF abonnerer på, og som medlemmer av TAF får ca. 30% rabatt på om de bestiller abonnement gjennom TAF.

ØK kom også med tips om hvordan månen kan observeres. En kommer langt med en prismekikkert som viser mange kratre. Med et lite teleskop ser en mange detaljer. Ved bruk av teleskop bør en bruke månefilter fordi lyset ellers kan bli for skarpt. Det er ikke alltid like gunstig å se på månen pga turbulens og luftstrømninger som gir oss inntrykk av at månen "bølger" og "rister". Lufta "koker". Et tips er å se på en stjerne. Dersom denne blinker mye er det ikke gunstig å observere månen. Ofte er det gode forhold for observasjon av månen og planetene hvis det er litt disig. Da er nemlig jordas atmosfære ofte rolig.

Man ser gjerne mest detaljer langs grensen mellom opplyst og mørk måneoverflate, på fagspråket kalt terminator. Her kommer solstrålene horisontalt inn (soloppgang eller solnedgang). Dette gir skygger og god kontrast. Kontrastene blir mye dårligere når en stor andel av måneoverflaten er belyst. Derfor er det best å observere månen når mindre enn halve måneoverflaten er belyst. Dessuten er det en fordel at månen står høyt på himmelen fordi vi da ser gjennom et mye tynnere lag av jordas atmosfære. Dette betyr at våren er den beste tiden å observere månen om kvelden fordi voksende halvmåne da står høyt på himmelen. På høsten bør månen av samme grunn observeres om morgenen når den er minkende og halv eller mindre.

Leonidene.
Birger Andresen informerte om Leonidene. Eksperter har kommet fram til at det kan bli en stormtopp ved 03 tiden (norsk tid) natten mellom 17. og 18. nov. Det er håp om rater tilsvarende noen tusen stjerneskudd pr. time rundt maksimum i år.

Det er for øvrig en bitteliten mulig for støv fra komet Linear vil gi en meteorstorm 11. november.

Observasjonsprosjekter.
BA delte ut skjema for observasjon av Jupiters måner og av noen utvalgte variable stjerner (Algol i Perseus, d Cephei og U Orionis) som medlemmene ble oppfordret til å følge utover høsten og vinteren. Disse observasjonsprosjektene burde egne seg for nybegynnere.

Status om observatoriet.
Varmebrakka er på plass og klar for maling. En dugnad er nødvendig for graving av pilarene til observatoriet og kikkertplattformen. Det er kommet positive signaler fra byggesakskontoret, men søknaden må godkjennes av bystyret. Dette tar ofte en del tid. Mens vi venter skal vi prøve å støpe fundamentet til kikkertsøylen og lage ferdig fundamentet til gulv og vegger.

Medlemsbladet.
Redaksjonen i medlemsbladet ønsker at flere skriver i Corona. En god start kan være å oversette og å lage egnede sammendrag av nyhetsartikler som vi henter ned fra internett. Her er det en fordel, men intet krav, med tilgang på internett. Interesserte tar kontakt med redaksjonen ved Nestleder og Redaktør .

___________________________

Referenter : Tove Selliseth & Birger Andresen