Det var ekstra hyggelig at så mange som 39 personer møtte opp på møtet. Vi håper det skjer igjen!

Først var det en liten introduksjon av nye medlemmer. Vi er nå 72 stk. Dessuten var en journalist fra Byavisa tilstede for å skrive om foreningen. Det er jo fint å få så mye informasjon som mulig ut til folk.

Mange hadde fått med seg den fine måneformørkelsen hvor vi stort sett hadde klart vær. Thomas Jacobsson hadde tatt bilder av formørkelsen. Det ble også vist et flott bilde som den kjente astrofotografen Arne Danielsen i Oslo hadde tatt.

Hovedforedrag om novaer (B. Andresen, TAF).
Den 3. desember 1999 oppdaget en portugiser en "ny" stjerne av 6. størrelsesklasse, dvs. på grensen av hva man kan se uten kikkert med gode forhold, like ved stjernen d (delta) Aquila i stjernebildet Ørnen (Aquila). Stjernen viste seg raskt å være en klassisk nova. Den 4. desember nådde den sitt maksimum på ca. 4. størrelsesklasse. Informasjon om oppdagelsen ble sendt ut på TAFs E-postliste allerede morgenen etter oppdagelsen. Dette første til at flere medlemmer fikk sett novaen ved maksimum. Helge Hage tok bilder nær maksimum. Senere har TAF medlemmer gjort en rekke observasjoner av lysstyrken, som er et av de feltene hobbyastronomer kan gjøre fullt ut vitenskapelig nyttige observasjoner.

Klassiske novaer øker typisk sin lysstyrke med 9 størrelseklasser (ca. 4 000 ganger) i løpet av et døgn eller to. Etter en "stillstand" på noen timer øker den så ytterligere ca. 2 størrelsesklasser (ca. 6 ganger) i løpet av ca. et døgn. Deretter starter lysstyrken vanligvis å avta langsomt med en gang. I løpet av mange måneder eller noen år har stjernen nådd sin opprinnelige lysstyrke. De kraftigste novaene avtar raskest, og kalles hurtige novaer. Nova Cygni i 1975 var ekstrem i så måte. Det nådde størrelsesklasse 1.5 (litt sterkere enn polstjernen), og var ikke engang synlig på bilder tatt før utbruddet selv om disse nådde helt ned til 21. størrelsesklasse. Stjernen hadde derfor økt sin lysstyrke med minst 6 millioner ganger.

Novaer har vist seg å opptre i svært tette dobbeltstjernesystemer hvor en blå-hvit dverg ,som hovedsakelig består av karbon og oksygen, mottar stoff rikt på hydrogen fra en ekspanderende rød dverg. Omløpstiden er gjerne noen få timer. Den hydrogenrike massen legger seg på overflaten av den blå-hvite dvergstjernen. Til slutt blir "hydrogenskallet" så tykt at temperaturen nederst i det blir høy nok til at hydrogen kan omdannes ved kjernereaksjoner til helium. Dette frigjør enorme energimengder akkurat som i solas kjerne, men siden dette skjer nær overflaten, så kastes hydrogenskallet ut i verdensrommet med hastigheter opp i flere tusen km pr. sekund. Det er denne dramatiske hendelsen som fører til den enorme økningen i lysstyrken. Det ble forklart hvordan man ved spektroskopi har avslørt mange av novaens mysterier.

Hvert år oppdages 2-3 novaer, mens det virkelige tallet trolig er 10 nova eksplosjoner hvert år. I forrige århundre var det 18 stk. som nådde lysstyrke 4 eller sterkere. De fleste oppdages i eller nær melkeveien av hobbyastronomer. Prismekikkert er perfekt å bruke til leting pga. stort synsfelt. Amatører som leter etter novaer velger ut faste områder som de lærer så godt at de med en gang ser om noe nytt dukker opp.

Diverse.
Byggetilatelse er fremdeles ikke i orden for observatoriet. Det blir observasjon ved Jonsvannet en av kveldene 2.-9. mars og av månen på torget i Trondheim en av kveldene 10.-12.mars hvis været blir bra. Det er ønskelig med flere bidrag til medlemsbladet og eventuelt hjelp til oversetting av artikler. Vi har en del data fra observasjonsprosjektene (Jupiters månener og variable stjerner) som bør analyseres snart.

Det blir demonstrasjon av planetariumprogrammet SkyMap Pro 6 (for Windows) på neste medlemsmøte.