Hovedforedraget het "Observasjonsteknikker", og ble
holdt av Terje Bjerkgård som systematisk gikk gjennom hva vi kan observere med
forskjellig typer utstyr, og hvordan vi kan/skal observere.
Det blotte øye
Selv uten kikkert kan vi se masse interessant. For nybegynnere gjelder det å bli kjent
med stjernehimmelen og det som befinner seg der. Ellers kan en følge med på planetenes
vandring mellom stjernene. Venus, Mars, Jupiter og Saturn er lette å finne når de er
over horisonten etter mørkets frembrudd. Merkur er ofte for nær sola, men den er mulig
å se i korte perioder. Uranus kan så vidt ses uten kikkert under svært gode forhold.
Meteorsvermer observeres best uten kikkert. Her er faktisk amatørobservasjoner meget viktige
vitenskaplig sett! Det viktigste er å notere antall og lysstyrke på meteorene, samt
tidspunkt. Andre ting som kan observeres uten kikkert er nordlys, en del variable
stjerner ,
enkelte sterke novaer
og supernovaer (om vi har flaks). Slike observasjoner har alt fra litt til stor
vitenskapelig nytteverdi.
Prismekikkerten
En prismekikkert (turkikkert) er faktisk ganske fin for å observere mange typer objekter.
Liten forstørrelse gir stort felt. Derfor blir stjernehoper og objekter som ikke
krever stor forstørrelse ofte svært fine i prismekikkert (ofte finere enn i større
kikkerter). Eksempler er noen gasståker, enkelte galakser og kometer.
Store prismekikkerter (over 7x50) må nesten monteres på stativ. Prismekikkerten er
velegnet til observasjon av en rekke variable stjerner, og du ser lett de fire
største månene til Jupiter og Saturns største måne Titan. Legg deg på
campingseng på et helt mørkt sted (f.eks. på fjellet) og nyt myriadene med stjerner i
alle farger. Se f.eks. i Melkeveien.
Refraktoren (linsekikkerten) og reflektoren
(speilteleskopet)
En refraktor av god kvalitet gir skarpere bilde og større kontrast enn et
tilsvarende speilteleskop. Dette gjør refraktoren perfekt til å observere planeter,
månen og dobbeltstjerner. En reflektor er mye billigere enn en
refraktor med samme objektiv (hovedspeil/hovedlinse). Speilkikkerter er derfor perfekte
til observasjon av deep-sky objekter som gasståker, planetariske tåker og galakser
fordi stor lyssamlende evne (stort objektiv) er helt avgjørende for å se svake objekter.
Observasjonsteknikker og tips
For å se svake objekter lønner det seg å se litt til siden for objektet fordi øyet er
mer følsomt for svakt lys der. Øyet bruker ca. 15 minutter på å tilpasse seg helt til
mørk himmel. Bruk svakt rødt lys om du absolutt må bruke lys i det
hele tatt. Årsaken er at rødt lys er minst skadelig for nattsynet. Et godt stjernekart
er helt nødvendig. Kikkerter må ha tid nok til å få samme temperatur som ute for å gi
godt bilde. Observasjonsforholdene kan variere mye fra dag til dag. Rolig luft er viktig.
Terje beskrev teknikker for observasjon av månen, planetene,
dobbeltstjerner, variable stjerner, deep sky objekter og for leting etter kometer, novaer
og supernovaer. Det refereres til tidligere og kommende artikkeler i Corona for detaljer
om dette. Ta notater og lag skisser av hva du ser. Observer sammen med andre fordi dette
er mye morsommere enn å holde på alene.