Referat fra møte i TAF og AAF 14. mai 2001

Det var 37 personer til stede.

Vi hadde besøk av selveste 'Astronomi'-redaktør Trond Erik Hillestad fra Norsk Astronomisk Selskap (NAS) denne gang. Hillestad hadde brukt helga på å intervjue diverse medlemmer fra TAF og AAF med tanke på artikler i NAS' medlemsblad 'Astronomi'.

Ole Jacob Raad hadde undersøkt om kulturmidler fra kommunen. TAF er ikke primært rette målgruppe for orndingene som finnes, men det kan være muligheter. For å søke om penger må det være rettet mot et bestemt prosjekt. Første søknadsfrist er 1. desember. Styret vurderer mulighetnene.

Hovedforedrag : Mulighetene for bemannede romferder til Mars av Trond Erik Hillestad, Namnå.
NASA utarbeidet tidlig på nittitallet bemannede ferder til Mars; den såkalte 90 dagers rapporten som resulterte i et alternativ med en kostnad på 450 milliarder dollar. Forslaget baserte seg på store romskip som skulle huse astronauter som dro opp og ned fra Mars med romferger. Mye av kostnaden bestod i å bygge det enorme romskipet som måtte settes sammen fra en romstasjon i bane rundt Jorda på grunn av romskipets store størrelse. Dette ble altfor dyrt, og planene ble skrinlagt.

Man bør dra direkte fra Jorda nettopp fordi det er veldig kostbart med avreise fra romstasjoner eller fra Månen. Det paradoksale er at det krever mindre energi å dra fra Jorda til Mars enn til Månen. Årsaken er at man må bremse opp når man kommer frem. Månen har ingen atmosfære. Derfor må man gjøre all oppbremsingen med rakettkraft, mens man på Mars kan bremse opp i Mars' atmosfære. Resten er så å si likt bortsett fra at man bruker ca. et år på reisen til Mars en vei.

I 1990 lanserte Martin Marietta (uten tilknytning til NASA) "Mars direct". Ideen er her å kun bruke raketter på størrelse med de man sendte folk til Månen med i Apollo-programmet. Ingen fundamentalt ny teknologi trengs. Man sender et ubemannet fartøy med 45 tonn nyttelast inklusiv 6 tonn hydrogen, et returfartøy, et par små kjøretøy, en kjemisk fabrikk og et lite 100kW aggregat. Den kjemisk fabrikken bruker hydrogenet og CO2 fra den tynne Mars-atmosfæren til å lage 96 tonn metan og oksygen som skal brukes som brennstoff på turen hjem, samt 12 tonn oksygen og vann til livsopphold på Mars. Dette bruker man ca. 2 år på å lage. To år etter første oppskyting sendes to nye romskip til Mars; et bemannet og et ubemannet returfartøy i tilfelle det som allerede er det oppe ikke virker.

På bemannede ferder til Mars må man sende færrest mulig personer fordi hver ekstra person fordyrer prosjektet vesentlig. Det være med geologer samt nevenyttige, oppfinnsomme tusenkunstnere som kan takle de problemene som måtte oppstå. Man trenger ikke leger, slik mange tror. Man har uansett ikke utstyr for avanserte operasjoner eller lignende, og diagnose kan stilles fra Jorda.

Hva skal en gjøre på Mars? For det første er det å gjennomføre store bragder, og å erobre nye områder, en drivkraft i seg selv. Men Mars kan lære oss mye om solsystemet, og kanskje om livets oppstandelse dersom vi selv drar dit. Dette er oppgaver som trolig er for vanskelige å for ubemannede ferder. I tillegg kan det være en viss mulighet for å bosette seg på Mars og utvinne verdifulle ressurser.

Det viser seg at mesteparten av det man trenger for å lage baser allerede er tilgjengelig på Mars. Man kan blant annet lage murstein ved å fukte Marsjord. Plast kan utvinnes relativt greit bare man tar med seg de rette 'fabrikkanleggene'. Silisiumdioksyd utgjør 40% av overflatematerialet, og er et utmerket utgangspunkt for diverse ting. Jernoksyd er det også svært mye av på Mars. Det eksisterer konkrete forslag til hvordan man skal lage det man trenger med utstyr som kan tas med uten at det fordyrer prosjektet for mye. Alt dette er teknologi som allerede finnes. Så egentlig er det bare å bestemme seg for å dra. Nesten ...

___________________________________

Tove Selliseth / Birger Andresen, Referenter