Referat fra møte i TAF og AAF 13. februar 2002

Det var 22 personer til stede under møtet til tross for OL. Denne gangen var det imidlertid ingen nye "fjes" å se i forsamlingen.

Hovedforedrag
Hovedforedraget denne gang var "Digital planetfotografering" og ble holdt av Erlend Langsrud. Erlend hadde med seg både videokamera og teleskop, samt PC med programmer til behandling av video-opptakene.

Teleskopet Erlend bruker er en 130 mm f/5 Orion Newtonreflektor. Den står på en ekvatorialmontering, med manuell fininnstilling uten motordrev. Hele teleskopet, inklusive montering og Plössl okular kostet 4500,-. Egentlig er ikke dette et ideelt teleskop for planetfotografering pga. den korte brennvidden.

For å få et optimalt resultat er det svært viktig at teleskopet er skikkelig kollimert, dvs. at den optiske aksen er sentrert. Til dette anbefales et kollimeringsverktøy, og det Erlend benytter koster 510,-. Laserkollimering er billigere, og det er delte meninger om hva som er best. En kan også bruke stjerner til kollimering, men dette krever svært gode forhold for å oppnå et godt resultat. Det er uansett viktig at teleskopet er skikkelig temperert, dvs. har utlignet temperatur med omgivelsene, før en utfører kollimeringen.

Planetfotograferingen utføres ved at videokameraet holdes så stødig som mulig bak okularet. Det er viktig at okularet har tilstrekkelig fokallengde til at det meste av synsfeltet i okularet kommer med, ellers kan det lett bli forvrengt i kantene (vignettering). For å øke forstørrelsen brukes gjerne barlowlinse. Bruk zoomen på digitalkameraet maksimalt for å komme nærmest mulig, en bør gjerne ha 12 x optisk zoom. Forøvrig må digitalkameraet settes på uendelig, mens fokusering ellers gjøres med teleskopets fokuseringsratt. Forstørrelsen bør være så stor som teleskopets optikk tåler, typisk såpass stor at det blir to bildepunkter over den teoretiske oppløsningsevnen til teleskopet.

Med videokameraet tas det flere sekvenser med bilder, hvor en fokuserer på nytt mellom hver

gang. Dette skyldes at toleransen for skarphet er veldig liten for store forstørrelser. For Erlends teleskop er toleransen kun 3/100 mm. Fordelen med videokamera er at en får veldig mange bilder, noe som øker sannsynligheten for at endel bilder er bra (bra fokusert og lite turbulent luft). Eksponeringstiden bør være kortest mulig, slik at turbulent luft og rystelser "fryses" på hvert bilde.

Bildesekvensene blir så lastet inn på PC. Når det gjelder video-opptak må disse gjennom et redigeringsprogram for at de beste enkeltbildene kan tas ut. Erlend brukte programmet Studio DV som sammen med videokortet til PC’en koster ca. 1400,-.

Når de beste bildene er valgt ut skal disse legges oppå hverandre til et bilde. Dette tilsvarer egentlig et bilde med lang eksponeringstid, f.eks. tilsvarer 50 bilder med 1/50 sekund lagt oppå hverandre ett 1 sekunds bilde. Fordelen er imidlertid at ett vanlig 1 sekunds bilde også inneholder 1 sekunder med turbulens, noe som nærmest er fraværende i det sammenlagte bildet. Derfor blir resultatet av denne addisjonen mye bedre.

Erlend demonstrerte addisjon og videre bildebehandling ved å bruke programmet Astrostack, et gratis program som kan lastes ned fra internett. Et annet program som også er gratis er GIMP, men dette er ikke et "Windows"-program, slik at det er litt tyngre å bruke.

Demonstrasjonen ble gjort på et opptak av Jupiter. Allerede etter å ha addert 40 bilder var det lett å se at bildet ble mye bedre, og den røde flekken var så vidt synlig. Videre behandling besto i funksjonen "Unsharp Mask" som gjør at kontrasten øker på små detaljer uten å påvirke de større områdene i bildet. Etter dette ble bildet mye bedre og flere skybelter kunne lett sees. En annen funksjon som er mye brukt er "Deconvolution". For å bruke denne må det være en stjerne i bildet. Programmet gjør en behandling av bildet slik at stjernen i bildet blir perfekt punktformet og gjør akkurat samme prosess på resten av bildet. Dersom en etter "Deconvolution" så gjør en "Unsharp Mask" (aldri omvendt!) kan resultatet bli meget bra. Erlend demonstrerte dette med GIMP på Jupiterbildet og nå kom det også fram detaljer i de enkelte skybeltene. Imponerende! Det er viktig at ikke for mye blir brukt av disse funksjonene, ellers kan det faktisk komme fram strukturer som ikke er der. Erlend hadde laget en tegning av Jupiter før han tok bildene og faktisk hadde han fått med seg like mange detaljer på tegningen som det behandlede bildet viste.

Diverse
Før foredraget fortalte Birger om den nyoppdagede supernovaen/hypernovaen og en komet som kan bli fin å se for oss utover i mars.

Ellers gav Birger og Terje noen bøker til det etterhvert rikholdige biblioteket i foreningen. Det er også anskaffet noen dataprogrammer på CD.

Etter foredraget ble det som vanlig servert kaker og kaffe med livlig prat. Kona til Birger, Hilde, hadde bakt en aldeles fortreffelig sjokoladekake.

Det ble deretter demonstrasjon av okkultasjonen 23. februar med både Starry Night og SkyMap Pro.

____________________

Terje Bjerkgård, referent