| |
Referat fra møte i TAF 17. februar 2004
Foredrag : "Deep
sky" objekter og observasjoner av Terje
Bjerkgård, TAF
Deep sky kan defineres som alle objekter utenfor vårt solsystem utenom
enkelt-, dobbelt- og multiple stjerner. Vi har flg. kategorier:
- Åpne stjernehoper
. F.eks. M35 og NGC 2158, M11, M45 Pleiadene. Åpne hoper
er ikke stabile systemer. Etterhvert "sparkes" medlemmene ut.
- Kulehoper
. F.eks. M13, M107, M55, G1 (i Andromedagalaksen). Kulehopene er blant de
eldste objektene i universet.
- Gasståker og diffuse tåker
. F.eks. M42 og M43 (Oriontåken), M8
Lagunetåken.
- Mørke tåker
. F.eks. B33 Hestehodetåken og B142 i Ørnen. Disse tåkene må
ha en lys tåke eller tett med stjerner i bakgrunnen for å være synlige.
- Planetariske tåker og supernovarester
. F.eks. M27 Manualtåken og NGC 7293
Helixtåken. M1 Krabbetåken er et eksempel på en supernovarest. Også NGC 6992 og 6960
Slørtåken er flotte.
- Galakser
. Gigantiske system av stjerner som er millioner og milliarder av lysår
borte. Klassifikasjon av galakser (Hubble):
- Elliptiske galakser E0 E6 (M87 og M59). M87 er 10-12 ganger større enn
Melkeveien.
- Spiralgalakser S0, Sa, Sb (M81), Sc(M101). Stavspiraler: SBa (bjelken mest definert),
SBb og SBc (spiralarmene mest definert).
- Irregulære galakser (M82, De Magellanske skyer). Man antar at disse er dannet pga.
kollisjoner mellom galakser.
- Kvasarer
er galakser med ekstremt lyssterkt sentrum. F.eks. 3C273 i Jomfruen som er
synlig med et middels amatørteleskop og ligger hele 2 milliarder lysår unna!
Historien om
oppdagelser av Deep Sky objekter
Oldtiden: Man kjente til Pleiadene, Magellanske skyer
Aristoteles: Fant M41 og M39 (åpne stjernehoper)
Hipparchos: Dobbelthopen chi og h Persei
Ptolemaios: o Vel samt Mel111.
Al Sufi: Andromedagalaksen M31 og Collinder 399
Magellan: Så de Magellanske skyer i 1519
Fabri de Peiresc: Så Oriontåken i 1610
Hodierna: Brukte galileisk refraktor på 20x og fant M6, M36, M37, M38, M41, M47, M33,
M34 og en del NGC hoper.
Abbe LaCaille: Katalogiserte 42 hoper.
Charles Messier (1730 1817): Skulle egentlig klassifisere objekter som kunne
forveksles med kometer. Endte altså opp med den kjente Messier-katalogen etter samarbeid
Pierre Mechain. Messier fant forøvrig 20 kometer hvorav13 alene! Han brukte 7,5"
reflektor av dårlig kvalitet med 104x forstørrelse.
Før Herschel var det kjent 152 deep-sky objekter. Hersche oppdaget Uranus i 1781. Han
observerte vha. en 18,7" reflektor med 157x forstørrelse. Herschel begynte å
observere deep sky i 1781, inspirert av Messier, og i dette arbeidet brukte han teleskop
opptil 48"! Inntil 1802 var 2500 objekter blitt katalogisert.
Sønnen John Herschel (1792 1871) oppsummerte sin fars kataloger og la til egne
oppdagelser: 525 på nordhimmelen og 1713 på sørhimmelen. Totalt ble det katalogisert
over 5000 objekter.
Johan Ludvig Emil Dreyer (1852 1926) observerte med Lord Rosses
kjempeteleskop (1,8 m teleskop). Han la 1000 nye objekter til Herschels GC katalog. I 1888
hadde han samlet over 8000 objekter i NGC katalogen basert på Herschel-familiens
arbeider. To tilleggskataloger ble også utarbeidet: IC-1 og IC-2 i hhv. 1895 og 1908.
Lord Rosse hadde også en 36-tommer hvor Bjerkgård viste et bilde av tårnkonstruksjonen.
Dreyer var den første som observerte spiralstrukturen i galaksene.
Observasjoner av deep sky
objekter
Man kan bruke prismekikkert eller teleskop på stativ. Man
bør ha en godt innstilt søkekikkert og et godt stjerneatlas. Andre ting som kreves er
tålmodighet, godt nattesyn, og mørk himmel. Det er lurt å sette opp et
observasjonsprogram.
Átmosfæreforholdene er svært avgjørende for deep sky observasjon
nettopp fordi objektene er så svake og utstrakte. Husk å bruke rød lommelykt for ikke
å ødelegge nattesynet.
For veldig svake objekter kan man bruke sidesynsmetoden:
- Se ut til siden i okularet eller beveg litt på teleskopet. Øyet er nemlig spesielt
følsomt utenfor midten av synsfeltet samt å oppdage objekter i bevegelse.
Egnet utstyr
Prismekikkert, f.eks. 7x50 eller større objektiv, er svært
egnet til observasjon av åpne hoper og gasståker med stor utstrekning. Bruker man
teleskop, bør man velge en reflektor eller en refraktor med kort brennvidde (f.eks. Orion
ShortTube 80). En 8" Newton på Dobson-montering er et velegnet instrument.
Lave forstørrelser er grunnregelen. Dobles forstørrelsen, blir
overflatelysstyrken til objektet nemlig bare 1/4 så stor. Ved punktformede objekt kan
høyere forstørrelse forbedre kontrasten siden himmelbakgrunnen blir mørkere.
Å finne objektene på himmelen
En metode for å finne fram til objektene er stjernehopping,
dvs. man finner en "sti" av stjerner fra en sterk utgangsstjerne, og så kan man
hoppe fra stjerne til stjerne inntil man finner det ønskede objektet.
_________________________
Tom Reidar Henriksen, referent.
|