Referat fra møte i TAF 17. februar 2004

Foredrag : "Deep sky" – objekter og observasjoner av Terje Bjerkgård, TAF

Deep sky kan defineres som alle objekter utenfor vårt solsystem utenom enkelt-, dobbelt- og multiple stjerner. Vi har flg. kategorier:

  • Åpne stjernehoper. F.eks. M35 og NGC 2158, M11, M45 – Pleiadene. Åpne hoper er ikke stabile systemer. Etterhvert "sparkes" medlemmene ut.
  • Kulehoper. F.eks. M13, M107, M55, G1 (i Andromedagalaksen). Kulehopene er blant de eldste objektene i universet.
  • Gasståker og diffuse tåker. F.eks. M42 og M43 (Oriontåken), M8 – Lagunetåken.
  • Mørke tåker. F.eks. B33 – Hestehodetåken og B142 i Ørnen. Disse tåkene må ha en lys tåke eller tett med stjerner i bakgrunnen for å være synlige.
  • Planetariske tåker og supernovarester. F.eks. M27 – Manualtåken og NGC 7293 Helixtåken. M1 Krabbetåken er et eksempel på en supernovarest. Også NGC 6992 og 6960 Slørtåken er flotte.
  • Galakser. Gigantiske system av stjerner som er millioner og milliarder av lysår borte. Klassifikasjon av galakser (Hubble):
    • Elliptiske galakser E0 – E6 (M87 og M59). M87 er 10-12 ganger større enn Melkeveien.
    • Spiralgalakser S0, Sa, Sb (M81), Sc(M101). Stavspiraler: SBa (bjelken mest definert), SBb og SBc (spiralarmene mest definert).
    • Irregulære galakser (M82, De Magellanske skyer). Man antar at disse er dannet pga. kollisjoner mellom galakser.
  • Kvasarer er galakser med ekstremt lyssterkt sentrum. F.eks. 3C273 i Jomfruen som er synlig med et middels amatørteleskop og ligger hele 2 milliarder lysår unna!

Historien om oppdagelser av Deep Sky objekter

  • Oldtiden: Man kjente til Pleiadene, Magellanske skyer
  • Aristoteles: Fant M41 og M39 (åpne stjernehoper)
  • Hipparchos: Dobbelthopen chi og h Persei
  • Ptolemaios: o Vel samt Mel111.
  • Al Sufi: Andromedagalaksen M31 og Collinder 399
  • Magellan: Så de Magellanske skyer i 1519
  • Fabri de Peiresc: Så Oriontåken i 1610
  • Hodierna: Brukte galileisk refraktor på 20x og fant M6, M36, M37, M38, M41, M47, M33, M34 og en del NGC hoper.
  • Abbe LaCaille: Katalogiserte 42 hoper.
  • Charles Messier (1730 – 1817): Skulle egentlig klassifisere objekter som kunne forveksles med kometer. Endte altså opp med den kjente Messier-katalogen etter samarbeid Pierre Mechain. Messier fant forøvrig 20 kometer hvorav13 alene! Han brukte 7,5" reflektor av dårlig kvalitet med 104x forstørrelse.
  • Før Herschel var det kjent 152 deep-sky objekter. Hersche oppdaget Uranus i 1781. Han observerte vha. en 18,7" reflektor med 157x forstørrelse. Herschel begynte å observere deep sky i 1781, inspirert av Messier, og i dette arbeidet brukte han teleskop opptil 48"! Inntil 1802 var 2500 objekter blitt katalogisert.
  • Sønnen John Herschel (1792 – 1871) oppsummerte sin fars kataloger og la til egne oppdagelser: 525 på nordhimmelen og 1713 på sørhimmelen. Totalt ble det katalogisert over 5000 objekter.
  • Johan Ludvig Emil Dreyer (1852 – 1926) observerte med Lord Rosse’s kjempeteleskop (1,8 m teleskop). Han la 1000 nye objekter til Herschels GC katalog. I 1888 hadde han samlet over 8000 objekter i NGC katalogen basert på Herschel-familiens arbeider. To tilleggskataloger ble også utarbeidet: IC-1 og IC-2 i hhv. 1895 og 1908. Lord Rosse hadde også en 36-tommer hvor Bjerkgård viste et bilde av tårnkonstruksjonen. Dreyer var den første som observerte spiralstrukturen i galaksene.

Observasjoner av deep sky objekter
Man kan bruke prismekikkert eller teleskop på stativ. Man bør ha en godt innstilt søkekikkert og et godt stjerneatlas. Andre ting som kreves er tålmodighet, godt nattesyn, og mørk himmel. Det er lurt å sette opp et observasjonsprogram.

Átmosfæreforholdene er svært avgjørende for deep sky observasjon nettopp fordi objektene er så svake og utstrakte. Husk å bruke rød lommelykt for ikke å ødelegge nattesynet.

For veldig svake objekter kan man bruke sidesynsmetoden:

  • Se ut til siden i okularet eller beveg litt på teleskopet. Øyet er nemlig spesielt følsomt utenfor midten av synsfeltet samt å oppdage objekter i bevegelse.

Egnet utstyr
Prismekikkert, f.eks. 7x50 eller større objektiv, er svært egnet til observasjon av åpne hoper og gasståker med stor utstrekning. Bruker man teleskop, bør man velge en reflektor eller en refraktor med kort brennvidde (f.eks. Orion ShortTube 80). En 8" Newton på Dobson-montering er et velegnet instrument.

Lave forstørrelser er grunnregelen. Dobles forstørrelsen, blir overflatelysstyrken til objektet nemlig bare 1/4 så stor. Ved punktformede objekt kan høyere forstørrelse forbedre kontrasten siden himmelbakgrunnen blir mørkere.

Å finne objektene på himmelen
En metode for å finne fram til objektene er stjernehopping, dvs. man finner en "sti" av stjerner fra en sterk utgangsstjerne, og så kan man hoppe fra stjerne til stjerne inntil man finner det ønskede objektet.

_________________________

Tom Reidar Henriksen, referent.