Generelt
Det var 37 personer til stede. Birger Andresen var møteleder.
Nye medlemmer/møtedeltakere.
De nye medlemmene Kari Rønnekleiv, Ole-Henrik Moe, Morten Wilhelmsen, Bjørn Singsaas og
Frode Flobak presenterte seg selv kort og ble ønsket hjertelig velkommen til TAF.
Opplevelser siden siste møte.
Følgende ting ble nevnt :
- Tom Reidar Henriksen : "Full-Venus", bare 83 bueminutter fra Sola, ble sett
29. mars. Advarsel : Slike observasjoner er farefulle siden Sola er så nær
synsfeltet. Også svært forsiktige folk med meget stødig stativ må passe på intens
solstråling som reflekteres i Jordas atmosfære. Mye stråling er utenfor synlig lys, og
det er derfor ikke sikkert at fargefilter skjermer godt nok for varmestråling og
ultrafiolett stråling selv om synsfeltet blir mørkt nok til å ikke være behagelig
lyst.
- Helge Hagen : Merkur så ut som en banan for et par uker siden. Den viser faser siden
den går i bane innenfor Jorda.
- Erlend Rønnekleiv: Saturn og Jupiter ble fotografert med 8" teleskop og Webkamera
fra Røros i påska. Første gang han får det til.
- Bengt Erlandsen: Nytt teleskop, Megrez II 80 mm + diverse utstyr, var innkjøpt under
påsketuren til Tromsø.
Definisjon
Exoplaneter = Ekstrasolare planeter = Planeter rundt andre stjerner enn Sola.
Hvorfor lete etter exoplaneter?
Oppdagelsen og studiet av exoplaneter gir oss ny kunnskap om dannelse av solsystemer
generelt og om dannelsen av vårt eget solsystem spesielt. Det gir også viktig
informasjon om hvorvidt det er grunnlag for liv andre steder i rommet. Vi oppdager stadig
mer ekstreme livsformer her på Jorda. Et eksempel er funnet av anaerobe mikroorganismer
på 2,7 km bergdyp. Disse trives i temperaturer på 80-100 grader Celsius, men tåler ikke
oksygen! Det finnes altså mye rart på vår egen planet, og da skulle det vel også kunne
finnes mye rart andre steder også ?
Metoder for deteksjon av exoplaneter
- Direkte observasjon :
Dette er foreløbig vanskelig. Teleskoper er under
utvikling.
- Timing :
Brukes på planeter rundt pulsarer. Man analyserer avvik fra klokkerene
signaler.
Fordel : Kan oppdage svært små planeter.
Ulempe : Kun egnet på pulsarer.
De små planetene kan ha oppstått da stjerna døde og pulsaren
oppstod. De aller første exoplanetene ble funnet med denne metoden i 1992.
- Radiell doppler :
Gravitasjonskrefter dytter/trekker stjerna mot/fra oss. Her
studeres endringer i lysspektrum. Metoden er egnet på store planeter. Grensen er ca. 3
m/s, som tilsvarer f.eks. minst 33 jordmasser i avstand 1 AE på stjerne med 1 solmasse
(AE = Astronomisk Enhet = gjennomsnittsavstanden mellom Jorda og Sola = ca. 150 millioner
km). Det er gjort mange funn med denne metoden!
- Astrometri :
Planetene endrer stjernas posisjon ørlite. Denne metoden er egnet til
nære stjerner og store planeter. Rominstrumentet SIM (Space Interferometry Mission), med
oppskytning i 2010 skal kunne oppdage planeter ned til 6.6 jordmasser på 1 AE avstand fra
stjerner på 300 lysårs avstand. Foreløbig er det ikke gjort noen funn med denne
metoden.
- Fotometri :
Lysstyrken avtar (periodisk) når en planet passerer foran en stjerne.
Metoden skal kunne detektere planeter ned til 0,5 jordradier i avstand 1 AE fra stjerner
på 1 solmasse. På mindre stjerner (K og M) kan planeter kanskje oppdages helt ned til
Merkurs størrelse. Det er nødvendig med regelmessige planetpassasjer som går rett over
stjerna. Passasjen må dessuten ha en viss varighet. Noen funn er nylig gjort med metoden
som også kan brukes av amatører. Samme planetstørrelse foran mindre sol gir større
relativt fall i lysstyrke. Svakere stjerne gir mer støy. Større stjerne gir sjeldnere
planetpassasjer (for en Jord-lignende planet) dersom man forutsetter at planeten skal ha
samme temperatur og livsbetingelser som ved en mindre stjerne. Dette fordi en stor stjerne
vil avgi mer energi, og planeten må da være litt lenger unna stjerna. Dermed blir
omløpstida også lengre, og passasjene sjeldnere.
- Mikrolinsing :
Gravitasjonskraften fra en planet vil forsterke lyset fra den
bakenforliggende stjernen på samme måte en galakse kan bryte og forsterke lyset fra
fjernere galakser (gravitasjonslinse). Denne effekten vil endre seg når planeten flytter
seg i forhold til stjernen, og lysstyrken vil variere tilsvarende. Man kan da oppdage
planeter ved å analyseres avvik fra forventet kurve (spiker). Metoden er uavhengig av
lang periode med målinger, men det er en meget sjelden hendelse! Mange slike hendelser er
oppdaget, men ingen kan med sikkerhet fastslå eksistensen av exoplaneter.
Status for antall kjente exoplaneter
Det var 152 kjente exoplaneter i 134 solsystemer pr. feb 2005. Den minste har en masse
tilsvarende 0,042 av Jupiters masse (MJup), mens den største hadde masse =
17,4 MJup. De aller fleste er planeter minst like store som Jupiter og med kort
omløpstid.
Frittflytende planeter
En frittflytende planet (FFP) er en planet som beveger seg gjennom verdensrommet uten å
være gravitasjonsbundet til en stjerne. De kan være laget for langt unna stjernen, eller
de kan ha blitt kastet ut av stjernens tyngdefelt under nære passasjer med andre planeter
eller som følge av vekselvirkning med stjerner i et system med mer enn en stjerne.
Infrarøde bilder av M22 med Hubble-teleskopet kan være en FFP.
Grunnlag for liv
Vi er spesielt interesserte i planeter som ligger lenge nok i den såkalte beboelige sonen
(Habitable zone = økosfære = den sonen rundt en stjerne hvor liv kan finnes) til at liv
kan ha tid nok til å utvikle seg. Stjernen må være passe stor, og planeten må ha passe
avstand til stjernen og være passe stor. Banen må være nær sirkulær slik at
årtsidsvariasjonene ikke blir for store. Planeten må trolig bestå av stein/vann og
helst ha en atmosfære, eller den må ha minst en måne som oppfyller disse kravene.
Følgende grunnstoffer må trolig være tilstede i rikelig monn som et minimum for å
danne liv slik vi kjenner det : Karbon (C), Hydrogen (H), Nitrogen (N), Oksygen (O) Fosfor
(P) og Svovel (S), eller kortfattet : CHNOPS. Stjerner med masse over en viss grense er
for kortlivet til at vi tror at planeter rundt dem har tid til å utvikle liv. Det er
funnet oksygen og karbon i atmosfæren til en exoplanet (HD209458b Osiris). Natrium er
funnet i en planet rundt HD 209458 i Pegasus.
Over 65% av stjernene i vårt nabolag har en masse på mellom 0,5 og 1,5
solmasser, og ligger på hovedserien av Hertzsprung-Russell diagrammet. Disse stjernene er
således passe store, samtidig som de er inne i sin langvarige og stabile fase mellom sin
fødsel og død. Disse er blant de beste kandidater for planeter med liv. Multiple
stjernesystemer er mindre gode kandidater fordi færre planet vil være i stabile baner
rundt disse. Det antas at det er en fordel for utvikling av liv at stjernen befinner seg i
en av Melkeveiens spiralarmer ganske langt unna galaksens kjerne. Årsaken er at de her er
mindre utsatt for ødeleggende supernovaer og tilfeldige asteroider.
Leting etter liv
Finnes det jord-lignende planeter utenfor vårt solsystem ? NASA har laget en strategisk
plan for å lete etter liv på andre steder enn Jorda. De planlegger den såkalte
Kepler-mission for å kartlegge exoplaneter. Målet er å lete etter planeter på 0,5-2
ganger Jordas størrelse i vårt nabolag. Flere metoder benyttes :
- ESA/CNES: COROT – planetpassasjer.
- Next Generation Space Telescope (arvtakeren etter Hubble-teleskopet).
I tillegg planlegger ESA prosjekter med atmosfæreanalyser og det såkalte
DARWIN-teleskopet.
Diskusjon
Dette var et tema som tydeligvis engasjerte tilhørerene. Det ble stadig stilt spørsmål
fra salen, og det ble ivrige diskusjoner både underveis og etter foredraget. Et av de
store temaene var om hvor lenge det kom til å være levelig for mennesker på Jorda, og
hva som ville skje når vi nærmet oss den kritiske tiden. Dette kunne ingen svare på,
men det ble referert en sannsynlig teori om at det siste liv på Jorda nok ville være i
form av enkle bakterier etter hvert som forholdene ble mer og mer ekstreme. Det kan vel
være et passende tankekors på tampen av dette møtereferatet....
_________________________________________________
Tom Reidar Henriksen, Referent (supplert av Birger Andresen)