|
Referat fra medlemsmøte i TAF 15. mars 2007 Generelt Nye medlemmer/møtedeltakere. Opplevelser siden siste møte.
Meddelelser.
Annet.
Foredrag - "Svarte hol eksotiske objekt i universet av professor Jens Oluf Andersen (NTNU) Om foredragsholderen Gravitasjonsloven og relativitetsteori To viktige konsekvenser av spesiell relativitetsteori er:
Som eksempel på disse to fenomenene ble brukt "Jenta i låven" (Ja, nå kan dere som ikke var på møtet angre, for jeg akter ikke å referere dette artige eksemplet). I 1915 publiserte Einstein sin generelle relativitetsteori. Denne inkluderer gravitasjon. Tid-rommet er krumt rundt en masse. En konsekvens er at lys avbøyes når det passerer nær en masse. Dette ble målt i 1919 under en solformørkelse og var i overensstemmelse med generell relativitetsteori. Dette var den første ekperimentelle testen av teorien til Einstein. Karl Schwarzschild fant en kulesymmetrisk løsning av Einsteins feltligninger i 1916. Han trodde ikke selv på svarte hull. Stjernedød Schwarzschild-geometri ble beskrevet med singularitet og hendelseshorisont. Lys som beveger seg oppover i et gravitasjonsfelt mister energi. Bølgelengden blir da lengre og lengre jo høyere opp i feltet det kommer. Dette kalles gravitasjonell rødforskyvning. Ved hendelseshorisonten er lyset uendelig rødforskjøvet, og det kommer ikke videre. Derfor kan vi ikke observere noe som befinner seg innenfor hendelseshorisonten. Ingenting skjer idet en tenkt astronaut passerer hendelesehorisonten annet enn at de utenfor mister radiokontakten. Så lenge vi er utenfor hendelseshorisonten vil vi ikke merke noe spesielt bortsett fra at det synes å ta uendelig lang tid før astronauten når hendelesehorisonten. Det gjør heller ikke astronauten, bortsett fra at gravitasjonskraften blir ekstremt stor så nær et så massivt objekt. De fleste svarte hull roterer fordi kilden til hullet roterte. Dette kommer av at spinn bevares også under dannelsen av et svart hull. Slike roterende svarte hull kalles Kerr-hull etter Roy Kerr som løste feltligningene for roterende svarte hull i 1963. Slike hull er noe flattrykte i forhold til ikke-roterende svarte hull (Schwarzschild-hull), og mer flattrykte jo raskere de roterer. Det finnes også en tredje type svarte hull, nemlig elektrisk ladde svarte hull. Disse kalles Reissner-Nordstrøm-hull. Stråling fra svarte hull Svarte hull følger strålingsloven. Temperaturen til et svart hull = en konstant / massen. Store svarte hull er altså kaldere enn små svarte hull. Massetapet (fordampningen) skjer etter M(t) = K(t*-t)1/3, hvor t* er fordampningstiden. Fordampningen skjer altså svært fort når tiden nærmer seg t*. Akkurat i fordampningsøyeblikket sender det svarte hullet ut store energimengder i en eksplosjonsartet "død". Et svart hull med radius = 10-15 m (protonstørrelse) har en effekt på ca. 10 Gigawatt, dvs. omtrent som et kjernekraftverk. Oppsummering
Spørsmål under og etter foredraget. ___________________________ Birger Andresen, Referent
|