Referat fra medlemsmøte i TAF 17. januar 2008

Generelt
Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder. Tom Reidar Henriksen og Albin Kristiansen var "kjøkkensjefer".

Nye medlemmer/møtedeltakere.
Det var ingen medlemmer eller gjester som var på sitt første TAF-møte, men det var 4-5 svært hyggelige gjensyn med medlemmer som vi har savnet en god stund.

Opplevelser siden siste møte.
Følgende ting ble nevnt :

  • Birger Andresen: Et bilde av komet Holmes fra 1. januar ble vist. Det var laget ved å "stacke" tre bilder a tre minutter tatt med en 70mm refraktor. På bildet er utrolig nok flere galakser med lysstyrke fra 17.5 til 18.4 mag. synlige. Kometen er fremdeles ca. av lysstyrke ca. 4 mag, men den er nå så stor (over 1 grad i utstrekning) at det må være svært mørk himmel for å se den greit. Flere andre har også observert kometen siden desembermøtet.
  • Terje Bjerkgård nevnte komet Tuttle som var synlig i begynnelsen av januar. Også Birger hadde sett denne kometen.
  • Tom Reidar Henriksen så 29 Geminider på 35 minutter natten til 14. desember. Denne stjerneskuddsvermen er sammen med Perseidene årets sterkeste stjerneskuddsverm bortsett fra spesielle utbrudd som av og til kan skje for noen andre meteorsvermer.

Meddelelser.

  • Birger Andresen informerte om at nytt 14 tommer Celestron CGE 1400 XLT teleskop er bestilt i henhold til vedtak på ekstraordinær generalforsamling i desember. Teleskopet kjøpes fra N. J. Opsahl AS. Det ventes til Trondheim i slutten av februar eller begynnelsen av mars. En del okular og annet utstyr bestilles snart, også i henhold til vedtak på den nevnte generalforsamlingen.

Annet.

  • To stk "Astronomi" nr. 1/2008, mottatt som gave fra Norsk Astronomisk Selskap, ble solgt for kr. 35,- pr. stk.

Foredrag - Astrofysikkens gullalder del 2, Prof. Jan Myrheim (TAF og NTNU)

Om foredragsholderen
Jan Myrheim er professor ved seksjon for teoretisk fysikk ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim. Han underviser bl.a. i astronomi. Han har vært medlem av TAF siden mai 2003. Han har tidligere holdt fem foredrag for TAF; "Astrofysikkens gullalder – Del 1 (desember 2007), "Gravitasjonslinser" (januar 2007), "Gravitasjon" (februar 2006), "Nøytronstjerner – eksotiske reisemål i universet" (september 2004) og "Hvite dverger og nøytronstjerner" (januar 2004).

Generelt
Det ble underveis vist en rekke imponerende bilder fra alle deler av det elektromagnetiske spektrum. Det var mest av flotte supernovarester og utrolig flotte galakser av ulike typer.

Hjelpemidler som har revolusjonert astronomien
Teleskop med stor diameter
Det finnes en rekke bakkebaserte teleskop med speil på over 7 meter. Disse ble listet opp. Enkelte av disse er koordinert via datamaskiner slik at de sammen fungerer som et større teleskop enn hver av enkeltteleskopene. Spesielt effektivt er dette for radioteleskop hvor man har samkjørt flere titalls antenner som flyttes relativt til hverandre for å oppnå maksimal virkning. Very Large Array i New Mexico har for eksempel en effektiv diameter på 36 km. Man har også radioteleskop som samkjøres i ulike verdensdeler for å få meget nøyaktige observasjoner. Very Long Baseline Array opererer for eksempel med en diameter på 9 000 km. Med 10 000 km avstand får man for eksempel ved en bølgelengde på 5cm en utrolig oppløsning på 0,00001 buesekunder.

Adaptiv optikk
Det finnes databaserte systemer som måler turbulensen i atmosfæren og justerer speilene slik at man fjerner mye av turbulensens ødeleggende virkning på bilders skarphet. Denne teknikken har gitt betydelig bedre kvalitet for bilder tatt med bakkebaserte teleskop.

Radioastronomi
Radioastronomiens historie ble gjennomgått. Det startet så smått rundt 1930. Flere viktige oppdagelser ble gjort med radioteleskop mellom 1960 og 1970, blant annet oppdagelsen av kvasarer, radiogalakser, den kosmiske bakgrunnsstrålingen og pulsarer. I 1992 oppdaget man exoplaneter (planeter rundt andre stjerner) via radioastronomi. Man har ellers kartlagt overflaten til Venus og målt rotasjonstiden til Merkur for første gang med radioastronomi.

Sola er himmelens sterkeste radiokilde. Nest sterkeste er supernovaresten Cassiopeia A. Radiobølger fra verdensrommet stammer ofte fra synkrotronstråling fra elektroner som beveger seg svært fort i magnetfelt.

Svært mange astronomiske objekter gjør lite av seg bortsett fra i radioområdet. Kartlegging av de 40 000 sterkeste radiokildene på nordhimmelen indikerer sterkt at disse er svært jevnt fordelt i alle retninger. Nesten alle finnes i andre galakser. Omtrent 99% av dem er såkalte Double Radiosource Associated with Galactic Nucleus (DRAGN).

Rombaserte teleskop
Det finnes nå en rekke teleskop utenfor jordas atmosfære som opererer i ulike bølgelengder fra radioområdet og helt opp i gammaområdet av det elektromagnetiske spektrum. Myrheim nevnte Hipparcos (nøyaktig bestemmelse av avstanden til stjerner), Spitzer (infrarød stråling), COROT (småplanetsøk og stjerneseismologi), Hubble teleskopet (visuelt område, 2.4m speil) og dets fremtidige arvtager; James Webb teleskopet (6.5m speil) som skal skytes opp i 2013. I tillegg ble det nevnt flere teleskop som opererer i røntgen- og gammaområdet.

Planck-satelitten skal sendes opp i 2008. Den skal måle den kosmiske bakgrunnstrålingen svært nøyaktig. Dette forventes å gi svar på om de gjeldende kosmologiske teorier er korrekte eller ikke.

WMAP satelitten, som ble satt i drift i 2001, har bidratt sterkt til at man i dag mener at Universet er 13.7 ± 0.2 milliarder år gammelt og at kun ca. 4% av dets masse er av samme type som vi er laget av. Ca. 22% av massen er mørk masse av helt ukjent type, mens resten er mørk energi som er enda mer ukjent. Det er denne mørke energien som akselererer Universets ekspansjon.

Diskusjon og spørsmål
Det ble stilt et rekke spørsmål og det var ivrige diskusjoner både under presentasjonen og etter denne. Dette var åpenbart er svært populært tema.

___________________________

Birger Andresen, Referent
25. januar 2008.