De Magellanske skyer

Dette er betegnelse på to dverggalakser, den Lille og den Store Magellanske Sky, som er gravitativt forbundet med vår galakse, Melkeveien. De ligger begge på den sørlige stjernehimmelen (henholdsvis i stjernebildene Tucana og Dorado) og er således ikke synlige fra Norge. De ble kjent i Europa etter Magellans jordomseiling (derav navnet) i 1519.

Den Lille Magellanske Sky (SMC) ligger i stjernebildet Tucana (Tukanen) i posisjon RA 00t52.7m, dekl. -72^o50^m. Med en lysstyrke på 2.3 mag. og en størrelse på 280 x 160 bueminutter, er den godt synlig uten kikkert. Den kan minne en del om de stjernerikeste partiene av Melkeveien for det blotte øyet. Den har forøvrig nummer 292 i NGC katalogen.

Avstanden til SMC er ca. 210000 lysår og er den tredje nærmeste galaksen for oss, etter LMC (179000 lysår)og SagDEG, en nyoppdaget dverg-galakse i Sagittarius som bare er 82000 lysår unna. SMC er en irregulær galakse, men kan ha en bjelkestruktur som er blitt deformert av gravitasjonskreftene til Melkeveien og LMC. Galaksen inneholder forøvrig en rekke tåker og stjernehoper som kan sees på fotografier og gjennom teleskoper. Mange av disse har fått sitt eget NGC nummer. Det var forøvrig i SMC at Henrietta Leavitt oppdaget periode-luminositet relasjonen til Cepheidene, som er den mest pålitelige målestaven for å bestemme store kosmiske avstander.

Den Store Magellanske Sky (LMC) ligger i stjernebildet Dorado (Påfuglen) i posisjon RA 05t23.6m, dekl. -69^o45^m. Den samlede lysstyrken er hele 0.1 mag. og med en størrelse på 650 x 550 bueminutter er den 2.5 ganger større enn SMC. LMC har en avstand på 179000 lysår. Den er som SMC en irregulær dverggalakse, og har en mengde gasståker, planetariske tåker og stjernehoper. Spesielt interessant er Tarantelltåken, NGC 2070, som er et gigantisk H II område. Den 24. Februar 1987 eksploderte en supernova, 1987A, i LMC. Dette var den nærmeste supernovaen siden Keplers, som skjedde før teleskopet ble oppfunnet. Supernova 1987A var spesiell og av den såkalte type II.