Melkeveien

Melkeveien er navnet på den galaksen som vårt solsystem befinner seg i sammen med minst 200 milliarder andre stjerner og deres planeter. Til sammen utgjør all materien i galaksen en masse som tilsvarer i størrelsesorden mellom 750 milliarder og en billion solmasser, så Melkeveien er en virkelig stor galakse. Diameteren er omtrent 100000 lysår. Radioastronomiske observasjoner av fordelingen til hydrogenskyer viser at Melkeveien er en spiralgalakse, antakelig en Sb eller Sc type. Den kan ha en "bjelkestruktur", i tilfelle vil den være en SB type, så den er kanskje best klassifisert som en SABbc galakse, tilsvarende M61 eller M83. Uansett, den har en diskosformet ytre del med spiralstruktur og en tydelig oppsvulmet sentraldel.

Spiralarmene i Melkeveien inneholder interstellart materiale som gass-skyer i form av diffuse tåker, og unge stjerner og åpne stjernehoper som dannes fra disse skyene. Et godt eksempel på dette er Oriontåken (M42). I en halo rundt den sentrale utbulningen opptrer de eldste stjernene i galaksen, ansamlet i kulehoper. Antakelig er det omkring 200 kulehoper i galaksen, hvorav vi nå kjenner omlag 150. De er konsentrert inn mot galakse-senteret, noe som gjorde at astronomen H. Shapley kunne fastslå at galaksesenteret måtte ligge langt unna, og i stjernebildet Sagittarius.

Vårt solsystem ligger i de ytre delene av systemet, bare ca. 20 lysår over ekvatorplanet eller symmetriplanet og ute i diskos-strukturen ca. 28000 lysår fra galaksekjernen. Det er grunnen til at vi ser Melkeveien som et lysende bånd tvers over himmelkulen. Melkeveisystemet roterer og solsystemet følger en nærmest sirkulær bane rundt senteret av galaksen. Vi beveger oss med en hastighet på rundt 250 km/s og trenger omkring 220 millioner år på et omløp. Det vil si at solsystemet har gjort 20-21 omløp siden dannelsen for 4.6 milliarder år siden. Tilsynelatende beveger vi oss i retning mot stjernebildet Coma Berenices (Berenikes hår) med koordinater RA 12^t51.4^m, Dekl. +27^o07^m.

Melkeveien tilhører den Lokale Gruppe av galakser, en mindre galaksehop bestående av 3 store og over 30 små galakser. Melkeveien er den nest største i gruppen etter Andromedagalaksen (M31), men kan godt være den største når det gjelder masse. Den tredje store galaksen er M33 i Triangulum (Trianglet). M31 ligger 2.9 millioner lysår unna, mens M33 er 3.0 millioner lysår unna. De nærmeste galaksene til Melkeveien er først og fremst de Magellanske Skyene som ligger 179000 og 210000 lysår unna. Imidlertid ble det i 1994 funnet en liten dverggalakse i Sagittarius, kalt SagDEG (Sagittarius Dwarf Elliptical Galaxy) som ligger bare 80000 lysår unna. Grunnen til at denne ikke ble funnet før, var at den har vært godt skjult i støv- og gass-skyene nær galaksesenteret.

I likhet med andre galakser opptrer supernovaer med ujevne mellomrom. Dersom de ikke blir skjermet for oss av støv og gass vil de være spektakulære eventer og være synlige på høylys dag. Den siste var i 1604 og ble studert av Johannes Kepler, mens den mest berømte nok er den som eksploderte i 1054 og førte til dannelsen av Krabbetåken (M1) i Taurus (Tyren).