|
Observasjon av asteroider for viderekomne
Hva nytte kan hobbyastronomen gjøre i forbindelse med asteroider ?
Det er to felter hobbyastronomen kan gjøre nytte for seg i forbindelse med
asteroider :
- Lete etter nye asteroider.
- Observere når asteroider okkulterer stjerner.
1. Leting etter nye asteroider
1. 1 Hvorfor og hvordan lete etter nye asteroider ?
Leting etter nye asteroider er nyttig i den grad det er nyttig å vite hvor ulike objekter
i solsystemet til enhver tid befinner seg og å vite størrelsesfordelingen og banene til
denne store gruppen av objekter. Hver asteroide som oppdages bidrar til vår forståelse
av Solsystemet. Dessuten er det stadig større fokus på det faktum at Jorda en gang i
fremtiden vil bli truffet av en asteroide eller komet som er stor nok til å skape total
eller delvis utryddelse av menneskeheten og dyrearter. Dette har skjedd før; man er
f.eks. temmelig sikker på at dinosaurene døde ut som følge av støvskyen som innhyllet
Jorda i ca. et år etter at en stor komet eller asteroide landet på Yucatan-halvøya i
Mexicogulfen for ca. 65. millioner år siden. Andre masseutryddelser av dyr og planter er
også forklart ved slike nedslag. Det er snakk om når det skjer igjen, ikke om
det skjer. Og man føler nå at man snart er i stand til å redde jorda fra slike nedslag
dersom man tidlig nok oppdager objekter på kollisjonskurs med Jorda.
1.2 Hvor og hvordan lete etter nye asteroider ?
De fleste asteroider har baner som ligger nær baneplanet til Jorda (ekliptikken,
dyrekretsen). Det er derfor lurt å lete i disse områdene. Sjansen for å finne nye
asteroider er relativt lav, men man kan allikevel forsøke. Man kan også finne nye
kometer eller nye variable stjerner - spesielt novaer og supernovaer - når man leter
etter nye asteroider. Kometer leter man gjerne etter nær horisonten i grålysningen om
morgenen og skumringen om kvelden i retning av der Sola står opp og går ned. Årsaken er
at kometene er på sitt sterkeste når de er nær Sola. Novaer har man størst sjanse for
å finne i områder med mange stjerner; dvs. i og nær Melkeveien; og spesielt i retning
av Melkeveiens sentrum i Skytten (Sagittarius), Scorpionen (Scorpius). Hos oss er de beste
områdene for leting etter novaer trolig i Svanen (Cygnus) og Ørnen (Aquila), litt
avhengig av årstiden. Supernovaer leter man gjerne etter i nære galakser, men da kreves
relativt store teleskoper.
For å lete etter asteroider kan man gjerne bruke mellomstore og store prismekikkerter
(helst 16x70, 20x80 eller større). For å lete etter kometer og novaer kan 7x50
prismekikkerter være like godt egnet. Teleskoper kan også brukes, men du bør helst ha
relativt stort synsfelt.
Letingen går ut på å velge seg ut små, egnede felter på himmelen som man skaffer
seg et detaljert kart for. Kartet bør vise alle stjerner ned til minst 1 magnitude
svakere enn det man kan observere med kikkerten ved optimale forhold. Man bør også
merke av på kartet alle variable stjerner som kan komme opp i tilsvarende lysstyrke på
sitt sterkeste.
Nå skal du bruke noen kvelder til å gjøre deg meget godt kjent med de feltene du har
valgt ut. Lag dine egne 'stjernebilder' i feltet. Etter hvert kjenner du det så godt at
du sannsynligvis vil se med en gang dersom et nytt lyspunkt har dukket opp (akkurat som at
du straks ville legge merke til en ny klar stjerne i Karlsvogna). I så fall bør du
sjekke om det du ser er en kjent asteroide, komet etc. Det gjelder nemlig å unngå falske
alarmer. Til å sjekke dette kan du bruke datarogrammer som SkyMap Pro. Skulle det ikke
være noen komet, asteroider eller variabel stjerne på det aktuelle stedet, så melder du
din observasjon til Bjørn Håkon Granslo (b.h.granslo@astro.uio.no
tlf : xxx) og Knut Jørgen Røed Ødegaard (k.j.r.odegaard@astro.uio.no) i Norsk Astronomisk Selskap som
vidreformidler oppdagelsen til de rette instanser. Posisjonen og lysstyrken på det nye
objektet skal oppgis så nøyaktig som mulig. Det skulle ikke by på problemer siden du
har funnet objektet i et område hvor du er lommekjent, og som du har et detaljert kart
for. Pass på å oppgi epoken for posisjonen du angir (eldre stjernekart brukte gjerne
1950 epoke, mens de nye er laget for 2000 epoke. Et 1950 epoke kart viser nøyaktig
posisjon for stjernene pr 1. januar 1950. Polpunktet beveger seg sakte slik at posisjonene
forandres litt for hvert år).
2. Observasjon av asteroider som okkulterer stjerner.
Vi kaller det en okkultasjon når et himmellegeme kommer foran et annet himmellegeme. I
forbindelse med asteroider er det gjerne asteroidene som kommer foran en stjerne. Stjernen
er så langt unna at den for alle praktiske formål er et lyspunkt uten fysisk
utstrekning, mens asteroiden har en viss utstrekning selv om den er temmelig liten.
Resultatet blir at lyset fra stjernen forsvinner helt så lenge noe av asteroiden er rett
mellom oss og stjernen. Hensikten med å observerer slike okkultasjoner er å bestemme
asteroidens nøyaktige posisjon og størrelse. Fra før vet vi dens omtrentlige hastighet
og posisjon. Hver okkultasjon gir oss mer nøyaktig informasjon om dens form, størrelse
og posisjon. Forutsetningen er at observatøren oppgir sin egen posisjon (geografisk
lengde og bredde, samt høyde over havet) så nøyaktig som mulig, og at tidspunktet for
start og slutt av okkultasjonen bestemmes så nøyaktig som mulig, og i hvert fall ikke
med større usikkerhet enn 0.1 sekund. To stoppeklokker og så nøyaktig forhåndsestimat
for okkultasjonen er til uvurderlig hjelp her. Den ene stoppeklokka startes akkurat når
stjernen forsvinner, mens den andre startes akkurat når den kommer frem igjen. Begge
stoppeklokkene stoppes igjen når din vanlige klokke viser nøyaktig et helt minutt. Enkel
subtraksjon gir deg da nøyaktige tidspunkter for start og slutt av okkultasjonen
forutsatt at du stoppet og startet stoppeklokkene på nøyaktig rett tid og at hovedklokka
di viser nøyaktig tid. Se for øvrig nyttige tips på sidene til okkultasjonsgruppen i Norsk Astronomisk Selskap. Her
finner du også ut hvordan du skal få opplysninger om kommende okkultasjoner synlig fra
din posisjon, og hvordan du bestemmer din posisjon tilstrekkelig nøyaktig.
Slike okkultasjoner er synlige i kun tynne korridorer på jords overflate. Ideelt sett
bør en hel gjeng observatører posisjoneres med en viss innbyrdes avstand på tvers av
denne 'formørkelses-banen' slik at grensen for skyggesonen kan betemmes så nøyaktig som
mulig. Da må noen stå inne i banen (slik at de ser okkultasjonen), mens andre bør være
like utenfor banen (slik at de ikke ser okkultasjonen). Bredden på 'formørkelses-banen'
brukes til å beregne asteroidens bredde.
Eventuelle variasjoner i lysstyrke under okkultasjonen kan bety at stjernen vises i
korte øyeblikk i rifter eller daler langs overflaten av asteroiden, og skal følgelig
rapporteres. Observasjonen rapporteres som beskrevet på sidene til okkultasjonsgruppen i Norsk Astronomisk Selskap.
|