Observasjon av meteorer (stjerneskudd) for moro skyld

Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no)

Hva er en meteor?

Se egen artikkel på meteor_gen.htm

Bekledning og utstyr

Det er viktig å innrette seg varmt og behagelig under observasjon av meteorer. Ei campingseng er ideelt, men en liggestol fungerer også rimelig bra.



Man leser gjerne opplysninger om meteoreren inn på diktafon hvis man skal gjøre seriøse observasjoner av meteorer. Men observasjoner bare for moro skyld trenger du ikke det. Tegning: Hilde Søderholm (2001).

Legg gjerne et liggeunderlag på campingsenga, og et ullpledd oppå der igjen for å isolere skikkelig under deg. Så legger du ei dyne eller et ullpledd over deg. På spesielt kalde netter bruker du i tillegg en romslig sovepose. Putt gjerne føttene i en stor plastsekk (for eksempel søppelsekk) før du kryper ned i soveposen dersom det er snø eller fuktig på bakken. På den måten holder du soveposen ren og tørr innvendig. Bruk gjerne 3 nummer for store sko, og IKKE ta på deg så mye strømper og sokker at du hindrer blodomløpet. Det er blodet som transporterer varme til føttene dine, og det er derfor du fryser på føttene om det er trangt i skoene. Glem ikke hodepute. Du skal jo nyte stjerneskuddene i timevis, ikke sant?

Observasjonssted og metode

Det er avgjørende å observere meteorer på helt mørk, skyfri himmel og når utstrålingspunktet står høyt på himmelen fordi sjenerende månelys eller lys himmel i og nær byer reduserer antall meteorer du ser betydelig (se nedenfor).

Legg deg slik at du ser høyt på himmelen over utstrålingspunktet eller nær dette dersom dette er mulig. Lyskilder plasseres om mulig bak vegger, trær eller lignende. Legg deg i en retning som gjør at synsfeltet vender mest mulig bort fra lyskilder. Så er det bare å slapp godt av å nyte synet.

Du bruker normalt bare øynene. Du ser riktignok svakere meteorer med en prismekikkert, men feltet blir så mye mindre at du allikevel ser minst like mange uten kikkert. Bruk helst ikke progressive briller siden disse gir skarpt synsfelt kun i et relativt lite område.

Antall meteorer du kan forvente å se

Aktiviteten til en meteorsverm oppgis som en såkalt ZHR-verdi (Zenithal Hourly Rate = timerate i senit). De kraftigste, stabile årlige svermene, Perseidene ca. 13. august og Geminidene ca. 14. desember, har ZHR verdi på ca. 100.

Ofte brukes ZHR-verdien ukritisk som et mål for hvor mange meteorer du kan forvente å se. Ofte vil du i praksis se betydelig færre meteorer fordi ZHR er en idealisert verdi som angir hvor mange meteorer en erfaren meteorobservatør vil under ideelle forhold. Ideelle forhold betyr at himmelen er skyfri, at svakeste synlige stjerne har lysstyrke 6.5 mag og at utstrålingspunktet er i senit (rett opp). Antall meteorer du FAKTISK kan forvente å se kalles HR (Hourly Rate = timerate). Ved omregning fra ZHR til HR bruker du en rekk korreksjonsfaktorer. De viktigste av disse er korreksjon for skyer i synsfeltet (S), atmosfærens kvalitet (Lm) og utstrålingspunktets høyde over horisonten (h). Disse korreksjonsfaktorene er beskrevet nedenfor.

  1. Korreksjon for skyer

    Dette er den enkleste korreksjonen. Korreksjonsfaktoren for skyer, S (% skyer i synsfeltet), er:

    KS = (1 - S)

    Eksempel:

    Hvis 10% av synsfeltet er dekket av skyer (S=0,10) blir KS = 1 - 0.10 = 0.9. Du ser altså i beste fall 90% av ZHR-verdien.

  2. Korreksjon for svakeste synlige stjerne

    Hver meteorsverm har en såkalt populasjonsindeks, r, som er høy dersom svermen har en høy andel av svake meteorer. Denne verdien er typisk 2,3 - 2,8. Verdien kan variere fra år til år for en og samme sverm. Korreksjonsfaktoren for svakeste synlige stjerne, Lm (Limiting magnitude = grenselysstyrke), er:

    KLm = 1 / r (6,5 - Lm)

    Eksempel:

    En sverm med r = 2,5 vil med Lm = 5,0, som er noe av det beste du kan håpe på fra utkanten av en by, få KLm = 0,253. Det betyr at du i beste fall kan forvente å se 25% av ZHR-verdien fra utkanten av en by.

  3. Korreksjon for utstrålingspunktets høyde over horisonten

    Korreksjonsfaktoren for utstrålingspunktets høyde over horisonten (h) er:

    Kh = sin(h)

    Eksempel:

    På et tidspunkt da svermens utstrålingspunktet befinner seg 30 grader over horisonten, blir Kh = sin(30 grader) = 0,50, mens Kh = sin(45 grader) = 0.707 hvis utstrålingspunktet befinner seg 45 grader over horisonten. Ved h = 10 grader blir Kh = usle 0,174.

  4. Samlet omregningsfaktor

    Samlet korreksjonsfaktor er produktet av alle korreksjonsfaktorene:

    KTot = KS * KLm * Kh

    Eksempel:

    10% skyer i synsfeltet, Lm = 5.0 og utstrålingspunktet 45 grader over horisonten gir KTot = 0.9 * 0,253 * 0,707 = 0,16.

  5. Omregning fra ZHR til HR

HR = ZHR * KTot

Eksempel:

10% skyer i synsfeltet, Lm = 5.0 og utstrålingspunktet 45 grader over horisonten gir KTot = 0.9 * 0,253 * 0,707 = 0,16. Med ZHR = 120 blir da HR = 19. Du kan i så fall forvente å se en meteor ca. hvert 3. minutt, og slett ikke 2 per minutt.

Da er det bare å sette i gang å kose seg med realistiske forventninger til meteorsvermens aktivitet.

Lykke til!